Leder

Å sette bukken til å passe havresekken er aldri klokt hvis hensikten er å ta vare på det som er oppi sekken.

Alle begynner etter hvert å bli riktig så samstemte i at framtiden ligger i å ha fastboende på Svalbard.

Svalbard er et sted der strategisk tenkning og taktikeri alltid har stått i fokus. Hit har fangstfolk og lykkejegere valfartet i flere århundre, her fant de naturressurser og rikdom.

Alderen skjemmer ingen, er det noe som heter. Og i hvert fall ikke en avis. Jo eldre den blir, jo yngre ser den ut, takket være stadig bedre teknologi og mer avanserte løsninger.

Så er vinteren kommet, med frost, noen lette snødryss og det blå lyset.

Det er mange på Svalbard som går med en fangstmann i magen. Noen tør å leve ut drømmen, for andre blir det med tanken.

Det er en delikat sak Store Norske har viklet seg inn i. Den handler om de berømte hattene, og hvor gjennomsiktig Longyearbyen er.

Alle vil til Svalbard. Alle vil fly helikopter og komme seg til fjerne steder, dit ingen andre har anledning til å dra.

Den nye arealplanen aktualiserer spørsmålet om hvem som skal bestemme i Longyearbyen. Og hvem som egentlig gjør det.

Det koster å vedlikeholde, men det koster enda mer å ikke gjøre det.