Å reise fritt

Hvorvidt man kan konkludere noe på grunnlag av spørreundersøkelser er avhengig blant annet av hvor mange og hvem som svarer og ikke minst hvilke spørsmål som stilles og hvordan de stilles. Så lenge man ikke hevder at resultatet er representativt for befolkningen kan slike undersøkelser være en måte å få en indikasjon på hvordan stemningen er i forhold til utvalgte saker.

Men Kazem Ariaiwand er et menneske, ikke en sak.

Jeg tar avstand fra å gjøre en navngitt enkeltpersons mulighet for livsutfoldelse til gjenstand for en ja/nei-undersøkelse i full offentlighet.

Jeg vil på det sterkeste appellere til «alle oss andre» som «fryder oss over snøen .. nypløyde skiløyper, nordlyset som flammer …», altså kort sagt har en livskvalitet som de fleste i verden bare kan drømme om å tenke over, hvordan vi ville oppleve at andre skulle få uttale seg offentlig om våre muligheter til for eksempel å få treffe våre nærmeste: «Skal Birgit få besøke sin datter i Barcelona?» 55 prosent svarer nei. «Skal Kurt få feire jul med familien i år?» Et stort flertall i vår uhøytidelige spørreundersøkelse svarer nei.

Hadde jeg vært i Kazems situasjon ville jeg opplevd å være gjenstand for en slik undersøkelse som krenkende og en stor tilleggsbelastning.

I tillegg mener jeg at spørsmålet er feil stilt. Skal Kazem få reise fritt? Rett til bevegelsesfrihet i eget land er på FNs verdenserklæring om menneskerettig-heter. Det betyr at en slik frihet er av stor betydning for et menneskes livskvalitet. Vi kan vel alle forestille oss hvordan det ville være å sitte fast på denne kalde hvite arktiske ørkenøya – selv de mest avvikende svalbardianere tar seg en tur til sol og varme i løpet av året. Det blir stadig sterkere presisert fra medisinsk hold hvor viktig tilførselen av D-vitamin, som vi får fra sola, er for helsa vår. Kazem har også en sønn og venner på fastlandet.

Kazem har fått avslag på oppholdstillatelse, tør ikke reise til hjemlandet og har derfor ikke i dag noe eget land å reise fritt i. Spørsmålet akkurat nå er ikke om Kazem skal få reise fritt, men om han skal få et turistvisum som gir han begrenset adgang til å bevege seg i Norge, som det er sterke menneskelige grunner for å innvilge.

Jeg vil støtte sogneprest Leif Magne Helgesens initiativ overfor sysselmannen. Jeg syntes det var trist å se sysselmannens svar overfor Kazem i dokumentaren på NRK. Det eneste tilbudet han kunne komme med var å være postkasse. Sysselmannen kan ikke utstede turistvisum, men kan være støtte for enkeltmennesket og pådriver overfor UDI for en sak av stor humanitær betydning.

Birgit Sivertsen
Longyearbyen