Rabiesinfisert, mishandlet og akterutseilt

– Æ kjøpte ho på gammelkaia en gang på 1970-tallet. Vi var innom byen på en Fyllegod-tur, æ og han Ole Kristian, sier han.
Siden har han og skinnlua stort sett holdt sammen, selv om den har det med å gjøre egne utflukter. Fyllegod? Det var et lite lag bestående av tre mann i Ny-Ålesund, med egen reisekasse og egen uniform.
Pål Y. Johansen, også kalt Phyjjj, den yndige, kokken, eller kort og godt Johansen, reiste på slutt i 1988, etter 18 år i Ny-Ålesund.
Som med så mange andre var det tilfeldigheter som førte han nordover. Faren arbeidet for bygningsfirmaet Birger Pedersen AS i Namsos, som i alle år etter krigen sto for det meste av byggeaktiviteten på Svalbard. Og det var den kanalen som førte han til Ny-Ålesund.
Det var i 1967, og den europeiske romforskningsorganisasjonen ESRO hadde etablert satellittstasjon på stedet, så å si på ruinene etter Kings Bay som hadde avviklet kulldriften i 1963. Paal var 19 år og hadde fått jobb som messegutt, og reiste nordover med MS «Skule».

– Mitt første brutale møte med Svalbard var Isfjord Radio, som var første stopp. Æ var ung og uerfaren da, og ble skjenket kraftig full i land. Og siden så ble æ godt kjent med gjengen der og var på besøk hvert eneste år siden.
Paal kom til å spille en helt sentral rolle i den generelle trivsel i Ny-Ålesund. Han tok kokk og stuertutdannelse og regjerte etter hvert ikke bare på kjøkkenet og i messebygningen, men ble en institusjon i Ny-Ålesund. Han var Ny-Ålesund.
En gang et par, tre studenter satt i messa og diskuterte karriere og framtid, spurte Paal på sin sedvanlige måte: Men ka skal æ si, da? Alt som æ driver på med går rett i dass.
Paal hadde hatt visse opphold på fastlandet siden 1967, men det var i Ny-Ålesund han hørte til. Inntil 1988, da han fikk klar beskjed av Kings Bay-direktør Kristian Sneltvedt.

– Det ble innført åremål i Kings Bay i 1983, men æ hadde ikke lyst til å dra derfra. Så i 1988 sa han Kristian: No drar du hjem, og det var kanskje like greit.
Siden har han holdt til i det verneverdige fiskeværet Håholmen på Hustadvika, som Kari og Ragnar Thorseth drifter.
En gang skinnlua var på vidvanke, rykket han inn en annonse i Svalbardposten og etterlyste sin rabiesinfiserte skinnlue. Nå er de ett, de to.