Ærfuglene får ikke eget skilt

Sysselmannen ga sin ubetingete anbefaling til Longyearbyen Feltbiologiske Forening (LoFF) sin søknad om et ærfuglskilt ved hundegårdene i Longyearbyen. Statens Vegvesen ser ingen grunn til å innføre et slikt skilt.

– Vi går ikke inn på spesielle dyrearter utover det vi har i forskriften. Da må man bruke annen fare-skilt med underskilt. Vi mener det er greit sammen med nedsatt fartsgrense, sier juridisk seniorrådgiver i Statens Vegvesen, Harald Gjelsvik.

En raritet

Han sier at de ikke setter opp skilt for tilfeldige dyr som krysser veien, dersom det finnes gode alternativer.

– Det ble satt opp to isbjørnskilt utenfor Longyearbyen, hvorfor ble de tillatt?

– Isbjørnskiltene kom ikke på vanlig måte. Det var mer en gest, en raritet som ble tatt opp, sier Gjelsvik.
Bjørn Frantzen, som er leder av LoFF, er skuffet over avslaget.

Ikke mindre relevant

I søknaden LoFF sendte til Sysselmannen i november i fjor, skrev foreningen at det i 2007 hekket hele 150 ærfugl mellom hundegårdene, en hel liten landsby. Skiltet og nedsatt fartsgrense skulle hindre at ærfuglene ble påkjørt.

– Forslaget fikk støtte lokalt, og mange mente det var et godt tiltak både trafikkmessig og med tanke på turisme, sier Frantzen.
Frantzen er ikke fornøyd med forslaget til Vegvesenet om å sette opp annen fareskilt.

– Hvorfor i all verden kan vi ikke ha ærfuglskiltet i toppen? Men her er det jo eksperter som har uttalt seg, sier han. Og legger til at han mener ærfuglskilt ikke er mindre relevant enn isbjørnskilt ettersom det er mindre sannsynlig at man kjører ned en isbjørn enn en ærfugl.

– Om vi tar saken videre må vi se på. Først må jeg ha et møte med Sysselmannen og styret. Vi synes det var et kreativt og bra tiltak, men det er begrenset hvor mye energi en kan bruke på det, sier han.