«Blir det bedre nå, så kauker jeg»

Riktignok manglet det valgte alternativet det aller meste for å kunne være et funksjonelt bygg – i forhold til tiltenkte aktiviteter – men at alternativet var meget godt var de fleste, som ikke driver aktivt med kultur, enige om. Hovedsaken var å få bygget et hus i sentrum, koste hva det koste vil – funksjonelt eller ikke. Fanden spare, bare man har visjoner. Tenke seg til!

Her har man satt ned den ene gruppen etter den andre for å utrede byens behov og muligheter i forhold til et nytt kultur/ allaktivitetshus, men først etter at man har konkludert – og valgt et tilbygg til næringsbygget – «oppdager» man at det finnes et alternativ som sansynligvis – ifølge administrasjonssjefen – er det beste.

Etter nesten ti år med planlegging, reising, utredninger og konsulenter til et – for de fleste – ukjent millionbeløp, åpenbarer det seg en løsning som har hatt status som «det absolutt beste alternativet», og det skjer altså etter at lokalstyret har vedtatt å gå for styringsgruppas anbefaling!
Hvordan er det mulig at «det klart beste alternativet» ikke er nevnt – med en eneste stavelse – verken av arbeidsgruppe eller styringsgruppe, når de – etter egne utsagn – har jobbet så grundig og samvittighetsfullt gjennom lang tid?

Tilbyderne – Store Norske – ville ikke forstyrre prosessen mellom Huset og sentrum. Ja, så sier de, og de håper sansynligvis å bli trodd.

Uff, så dumt det er at det er så vanskelig å glemme at Store Norske – med solid forankring i Ap – var ivrige pådrivere, og betydelig tyngde på vekta, for et sentrumsalternativ. Ja, for hvordan skulle de ellers kunne ha et håp om å få sitt tilbud om kulturhus på Lompen realisert dersom de hadde sagt ja til Huset? Om det virkelig er sånn at det er avstand og eierskap som er hovedproblemet med å velge Huset, er det da egentlig avstand til eget bygg og egne inntekter man har hatt i siktet under hele forestillingen? Hvor mange flere hatter er det mulig å sjonglere med – lurer jeg på – før det hele ender opp i det reneste sirkus?

Stortinget har tillagt bedriften å drive med kulldrift, og overlatt samfunnsfunksjonene til andre aktører, men her har vi en salig blanding av samfunnsplanlegging, næringsvirksomhet og politikk, som vel må sies å gå langt ut over Stortingets intensjoner med selskapet.

Jeg har mer enn én gang vært takknemlig for Store Norskes generøsitet. Den har, ikke minst, kommet meg og mine til gode – og hadde jeg trodd at et kulturhus i forbindelse med Lompensenteret ville vært av vesentlig betydning for Store Norskes virksomhet i fremtiden kunne jeg kanskje ha støttet forslaget – men det vi ser nå er litt for mye av det gode.

Kjære folkevalgte! Kanskje er det nå på tide å arrangere folkeavstemming og la alle de som skal bruke kulturhuset – som aktører eller publikum – få et ord med i laget, før all troverdighet kokes bort i et uverdig spill om prestisje, næringsinteresser og politikk. Få alle julenisser og alle snille, rike onkler ut i sollyset. Få alle kaniner – eller hva det nå er som skjuler seg i hattene rundt omkring – opp, så vi kan se dem. Hva er dere egentlig redde for? Dersom et sentrumsalternativ er det klart beste så vil vel også folket forstå og velge dette. Ja, for dere tror vel ikke at de som har valgt dere ikke er i stand til å ta fornuftige valg?

Ennå er det ingen skam å snu.

Anne Lise Klungseth Sandvik
Longyearbyen