Fødselsrekord i Longyearbyen

– Smertegrensen er nådd, sier Marit J. Saxhaug (59). Da hun begynte som helsesøster og jordmor ved Longyearbyen sykehus i 2004 bodde det 1.700 mennesker i byen. I april i år hadde befolkningen nådd 2.127 mennesker. Det betyr en økning på 22 prosent i løpet av bare fire år.

– Allerede da jeg begynte i 2004 var kapasiteten sprengt. Mens andre tjenester i Longyearbyen styrkes i takt med befolkningsveksten, har helsesøster- og jordmortjenesten helt klart sakket akterut, sier Saxhaug. Hun forteller at alle kommuner i Finnmark, Troms og Nordland har minst dobbelt så stor helsesøsterressurs som Longyearbyen, når man sammenligner antall fødsler og antall skolebarn.

Fødelsesrekord

Allerede i dag er det klart at antall fødsler vil overstige rekordåret i fjor. Til nå er 15 longyearbybeboere født, og over 22 er ventet. I hele fjor ble det født 37 barn.

– Etter all sannsynlighet vil antallet overstige fjorårets, sier  Saxhaug. Hun frykter at den lave bemanningen vil gå utover helsetilbudet i byen.

– Jeg blir nødt til å bortprioritere ting som svangerskapskurs, kvalitetskontroll og tuberkulosetester, sier Saxhaug. I dag er det ingen assistent eller sekretær som er knyttet til stillingen.

Timeavtaler, veiing og måling av barn, samt behandling av helsekort som sendes til eller fra fastlandet, må derfor utføres av Saxhaug selv. På fastlandet har derimot alle helsestasjonene en assistent eller sekretær som kan hjelpe til med dette.


– Tiden vil vise om noen er villig til å ta på seg så store arbeidsoppgaver som denne stillingen per i dag omfatter, sier Saxhaug.

– Stort tap

Hun frykter at det vil bli svært vanskelig for noen andre å overta jobben hennes.

– Når jeg ikke får tid til kvalitetskontroll og prosedyrer blir det vanskeligere å lage rutiner som andre kan overta. Tiden vil vise om noen ser seg villig til å ta på seg så store arbeidsoppgaver som denne stillingen per i dag omfatter, sier Saxhaug, som ikke har noen konkrete planer om å slutte.

I et innspill til den nye Svalbardmeldingen, som er ventet til neste vår, skriver Saxhaug at det vil være et stort tap om helsesøsterresursene ikke økes.  


– Det er fra sykehusets side søkt om økte ressurser, men på grunn av innsparinger og stillingsstopp er det vanskelig å nå fram, sier Saxhaug.

Må foreta innsparinger

– Vi følger utvilklingen fortløpende og vi tar Saxhaugs innspill på alvor, sier leder ved Longyearbyen Sykehus, Søren Nissen. Han sier at det er naturlig å vurdere helsetjenesteressursene i forhold til økt etterspørsel og befolkningsvekst.

– Hvis vi ikke får mer ressurser så må vi vurdere om det er enkelte hensyn vi bør prioritere framfor andre. Og om det er områder vi ikke skal prioritere, sier Nissen. Han mener at man også må spørre seg om hvor stor helsetjeneste man skal ha på et sted som Longyearbyen.


– Det er ikke så enkelt å normalisere et samfunn som ligger så langt fra fastlandet, med en så liten befolkning og så stor mobilitet. Da kan man ikke tenke helt likt som i andre kommuner, sier Nissen. Han forteller også at de har fått en del krav om innsparinger fra Universitetssykehuset Nord-Norge.


– Vi må derfor se på hvordan vi bruker ressursene, sier Nissen.