Rekordmange diskuterte arealplanen
– Jeg har aldri registrert så mange før. I salen talte jeg 76 personer. Dermed slår vi kulturhusmøtet med god margin, sier plan- og utviklingssjef i Longyearbyen lokalstyre, Vigdis Hole.
Mandag presenterte hun i samarbeid med konsulent Finn Aslaksen forslaget til arealplan for Longyearbyen for de neste ti årene. Møterommet i tredje etasje i Næringsbygget ble for lite for de fremmøtte, og deltakerne måtte sluses ned til Lassegrotta i Forskningsparken for at alle skulle få plass.
3.000 innbyggere
Selv om planen på møtet ble kritisert for å mangle visjoner, legger den opp til en formidabel økning i Longyearbyen.
Konsulent Finn Aslaksen fra Vista Utredning har lagt til grunn at befolkningen vokser til 3.000 innbyggere i løpet av de ti neste årene.
– Vi tror veksten vil være noe mer moderat. Dette er for å være føre var, og ha en beredskap hvis befolkningsveksten blir høyere enn antatt, sier Aslaksen. Hvis befolkningsveksten blir like stor som arealplanen legger opp til, vil det bety at Longyearbyen vil trenge 650 nye boliger innen 2018.
– Dette er en grov plan som går over et veldig langt perspektiv. Planen skal revideres hvert fjerde år, og vi har lagt inn stort rom for å gjøre forandringer underveis, sier Aslaksen.
– Tilstrekkelig plass
I arealplanen er det seks nye mulige boligområder som er vurdert: Sletta mellom Nybyen og skolen, arealet mellom Polarflokken barnehage og Museumsveien, Nedre Elvesletta, Burmaveien, sletta østover fra Forskningsparken mot hundegården og en utvidelse av byggeområder i Gruvedalen.
I planen legger Aslaksen til grunn at det foreløpig vil holde med en utvidelse av boligområdet i Gruvedalen.
– Det er nesten tilstrekkelig med boligarealer i vedtatte delplaner pluss arealer som er med i gjeldende arealplan, sier Aslaksen.
Hvis det blir behov for ytterlige områder, foreslår han at man bør vurdere sletta mellom Nybyen og skolen og Burmaveien.
– Disse områdene kan ved behov trekkes frem senere, sier Aslaksen.
Mye til forskning og undervisning
Av de 130 dekarene som har blitt avsatt til kontor, service og allmennyttig formål får undervisning og forskning hele 90 dekar. For Aslaksen legger til grunn at det er forskningsnæringen som vil vokse mest.
– Dette har vi bestemt ut fra den næringsanalysen vi har gjort. Der er det forskning og undervisning som viser størst vekstpotensiale, sier Aslaksen.
