Det viktigste først

Det er uansett noe godt ved det å vite at det bor folk rundt omkring på øygruppa. Selv i den kaldeste mørketid er det varme og lys å finne i Austfjorden og Farmhamna, på Kapp Wijk og øverst i Woodfjorden. At Sysselmannen for sju år siden valgte å gjenåpne fangststasjonen i Mushamna, etter at den hadde vært stengt i like mange år, ga enda flere muligheten til å realisere sin drøm. Mange har grepet den sjansen. Det har bodd folk i Mushamna siden sommeren 2002, da Eero Lindberg fikk komme «hjem», til stasjonen der han tidligere hadde tilbrakt to lengre perioder sammen med Kjell-Reidar Hovelsrud, som i 1987 bygde hytta i Mushamna. Neste sommer blir den trolig stående tom igjen. Det koster for mye for Sysselmannen å holde tilbudet i gang, og med et budsjett som ikke tilsvarer de økende oppgavene må det kuttes. Da ryker ironisk nok det viktigste først. Det viktigste for folk på Svalbard. Det er trist at departementene som forvalter Svalbard; Justis-, Miljøvern- og Næring, er mer opptatt av at deres egne folk skal få besøke øygruppa enn at gamle tradisjoner skal holdes i hevd. Det er forståelig at de sentrale myndighetene ønsker å ha et grunnlag når de skal ta sine beslutninger, men det burde ikke gå på bekostning av de som bor her. Kanskje kunne de mange besøkene gjøres billigere, hvis ikke alle måtte reise til de mest eksotiske stedene utenfor allfarvei.

Sysselmannen har trolig gjort seg selv og Svalbard-samfunnet en bjørnetjeneste ved å legge så mye til rette for fangstfolka at det ikke lenger er noen selvfølge at de klarer seg selv. Etter at Sysselmannen gjenåpnet for fangst i Mushamna og samtidig lånte ut Austfjordnes til eventyreren Stein P. Aasheim, er det blitt fløyet hyppig med helikopter til de to stasjonene. På årets tradisjonelle juletur må Sysselmannen fly én tur til hver av de to fangststasjonene, i stedet for å besøke dem begge på samme tur. Mengden post og pakker er så stor at det ikke er plass til alt i én sveip. Hvis denne praksisen har vært med på å gjøre fangsttilbudet til en for stor utgiftspost for Sysselmannen, som igjen er grunnen til at Mushamna stenges, bør det heller strammes inn på godene. I stedet for å legge ned tilbudet burde Sysselmannen gi klarere retningslinjer til de som låner stasjonene, og presisere at å bo på fangst betyr å klare seg selv i størst mulig grad, uten hjelp.

Fastlandspolitikerne er opptatte av å ta vare på Svalbards miljø, kultur og tradisjoner. Likevel gjør de det ikke enkelt for Sysselmannen å løse andre oppgaver enn å ta seg av besøk fra Oslo og det store utland, og innimellom få behandlet noen søknader fra lokale fastboende. Hvis også felttjenesten rammes vil det bare unntaksvis være noen fra Sysselmannens stab ute i felt, til å forvalte hele Svalbard - ikke bare Longyearbyen.

Når lyset slukkes i vinduene i Mushamna og kanskje på sikt også på Austfjordnes, blir Sysselmannen litt rikere, men Svalbard blir mye fattigere.

God helg.