Er oppvarmningen av Arktis uvanlig?

Mer interessant er det derimot, om temperaturen i Arktis nå er uvanlig høy sammenlignet med tidligere? Ifølge dagens klimamodeller burde dette være tilfellet.

I SP 40 velges strategien å sammenligne temperaturforholdene 2000-2005 med forholdene i den forholdsvis kalde periode 1968-1996. Herved konstateres at Arktis i øyeblikket er varmere enn i den forutgående kaldere periode. Dette kommer neppe som en stor overraskelse, og belyser dessverre ikke spørsmålet om den nåværende varme er uvanlig. En langt mer effektiv analysestrategi vil sannsynligvis være å sammenligne de nåtidige forhold med de forholdsvis varme forhold som man vet har karakterisert Arktis i perioden 1930-39.

Figuren viser resultatet av denne type sammenligning. Gjennomsnittet for perioden 1996-2005 er sammenlignet med gjennomsnittet for perioden 1930-39. Skalaen viser temperaturforskjellen mellom de to perioder. Røde-gule-grønne farger angir regioner hvor det nå er varmere enn 1930-39, og blå farger angir hvor det nå er kaldere.

Periodelengden på ti år er valgt, da det er et kjent forhold at temperaturen i Arktis går opp og ned i perioder av forskjellig lengde, blant annet følgende en periode på 9-11 år. Velger man en kortere periode, for eksempel fem år, risikerer man derfor utilsiktet å havne i en temperaturmessig bølgedal eller –topp. Derved kan en fornuftig sammenlikning mellom to valgte perioder påvirkes på uheldig vis, spesielt hvis man sammenligner topp med dal. Velges en periode på rundt ti år reduseres muligheten til denne uønskede effekt.

Figuren viser at det i Arktis (rød linje) nå stort sett er like varmt som i perioden 1930-39. Går man litt i detaljer, ses at den Amerikanske del av Arktis er varmere nå enn i perioden 1930-39, mens det er kaldere i den Russisk-Grønlandske del. Derfor er det ikke i øyeblikket mulig å konkludere med at den nåtidige varmeperiode i Arktis er uvanlig.
Figuren er naturligvis egen-produsert, og tar utgangspunkt i temperaturdata fra U.S. National Aeronautic and Space Administration’s Goddard Institute for Space Studies (GISS).

Egen-produksjonen har en helt sentral årsak: Forskere tilstreber alltid å produsere viktige diagrammer og analyser selvstendig, da de kun derved eksakt er i stand til å redegjøre for prosessen som leder frem til den viste figur. Det kan jo tenkes at det var andre forskere, som gjerne vil kontrollere eller gjenta analysen med identiske eller andre data. Det kan noen ganger være vanskelig for folk utenfor universitetsverden å se, hva som gir et vitenskapelig budskap en særlig status, men de vitenskapelige samfunns tradisjon for kontroll og selvjustis er kjernen i denne særlige status. Her rekker det ikke å gjengi hva andre har produsert.

I tillegg til det allerede nevnte viser figuren forøvrig et annet interessant forhold. Den røde linje er den vanlige vitenskap­elige grense for Arktis, og er sammenfallende med den naturlige skoggrense. Årsaken til at man tradisjonelt har valgt skoggrensen som grense for Arktis er den enkle, at lokalklimaet ved bakken påvirkes veldig mye av om der finnes trær eller ikke. Den blå stiplede linje viser 60 grader N, hvilket er grensen for ’Arktis’ ifølge ACIA-rapporten fra 2004. Det ses uten videre at sammenligningen mellom de to varmeperioder påvirkes mye av den valgte grensedragning for Arktis.

Humlum har hatt tilknytning til Grønland siden 1972 og Svalbard siden 1999, og har blant annet jobbet for Grønlands Geologiske Undersøkelser, Københavns Universitet og Dansk Polarcenter. Han var i perioden 1983-86 forskningsleder ved den eldste forskningsstasjonen i Arktis; Arktisk Station, Qeqertarsuaq (Godhavn), Grønland.