Oppvarming av Arktis: når er det vanlige uvanlig?

I Svalbardposten nr. 45 presenterte Ole Humlum en figur som viste temperaturendringer i Arktis basert på data fra U.S. National Aeronautic and Space Administration’s Goddard Institute for Space Studies (NASA-GISS) (http://data.giss.nasa.gov/gistemp). Humlum argumenterer at dette bildet viser at temperaturen i Arktis i den foregående 10-års perioden (1996–2005) er stort sett den samme som i 30-årene (1930–1939).

Vi vil først påpeke at det normale er at temperaturen svinger mellom år, og at disse svingningene er karakteristisk for Svalbard (og andre områder). Temperaturen på Svalbard varierer mer om vinteren enn om sommeren. Dette er nok godt kjent for Svalbards befolkning. Det som er mer interessant er om det faktisk har vært uvanlig varme vintre de siste årene (se bl.a. Svalbardposten nr. 5, nr. 21, nr. 40 og nr. 45).

Historiske værdata og statistikk kan man bruke nærmest som man vil, og det er forskerens ansvar å være edruelig i bruk av data og statistikk for å vise et mest mulig korrekt bilde av de faktiske hendelsene. Valget av tidsperioder er selvsagt kritisk når man skal sammenligne ting som går opp og ned (som temperatursvingninger). Ole Humlum sammenligner de to varmeste 10-års periodene fra 1930 frem til 2005 i Svalbardposten nr. 45. Å midle over en 10-års periode er noe tilfeldig og relativt kort i klimastudier, der normen er å bruke en 30-års periode, for å skille «klima» fra «vær». Men dersom vi aksepterer figuren hans, og matematisk beregner gjennomsnittet fra alle områdene i Arktisk (heller enn å visuelt konkludere med at «...Arktis nå stort sett er like varmt som i perioden 1930–39»), finner vi en forskjell på +0.33 °C.
Dette betyr at det er varmere i Arktis nå (dvs. 1996–2005) enn i 30-årene (1930–39). Forskjellen på +0.33 °C kan synes liten, men det er relativt mye over en 10-års periode og er verdt å legge merke til i forbindelse med forventet global oppvarming.

Imidlertid eksisterer ikke det meste av informasjon som fremkommer i figuren til Humlum. Den er basert på en kraftig glatting av temperaturer over et stort område med få målestasjoner. Her presenterer vi en figur fra samme datakilde. I vår figur har vi kun brukt områder (2 x 2 grader) hvor data faktisk eksisterer. Målestasjonene ses som små sirkler i figuren, og viser at det er få målestasjoner som var i virksomhet i begge periodene (1930–39 og 1996–2005).

Dersom vi nå sammenligner de to samme 10-årene (1930–39 og 1996–2005) ved å ta gjennomsnittet av alle disse områdene, så blir forskjellen +0.5 °C. Så igjen, svaret på spørsmålet som er stilt er ja – de 10 siste årene i Arktis er varmere sammenlignet med 1930-1939. Og dermed, ja – de siste 10 årene må kunne sies å ha vært uvanlig varme.

Selv om det finnes store deler av Arktisk der vi ikke har et datagrunnlag for hele perioden, kan vi likevel si med sikkerhet at den gjennomsnittlige globale overflatetemperaturen er økende. Det virkelig store spørsmålet foran oss er om dette er naturlig variabilitet, eller menneskeskapt oppvarming forårsaket av drivhusgasser som vi slipper ut i atmosfæren. Akkurat nå er det kun globale klimamodeller som kan brukes til å besvare dette spørsmålet. Alle klimamodeller forutsier en fortsatt og akselerert oppvarming, og de fleste modeller peker mot at oppvarmingen i Arktis vil bli større sammenlignet med andre områder. Som før nevnt, det er ingen tvil om at den globale temperaturen øker, og selv om det til nå ikke er utvetydige bevis for at oppvarmingen av Arktis vil bli størst, så er det ikke et eneste bevis som står i strid med de globale klimaprediksjonene.

Globale klimamodeller er ikke perfekte. Det er bare modeller som gir ulike forventede utfall, og disse utfallene er usikre. Forskere som jobber med slike modeller er klar over dette, og forstår hvor man må sette inn ressursene for at modellene skal bli bedre. Til tross for dette er disse modellene det beste verktøyet vi har for øyeblikket. Det er imidlertid grunn til å ta resultatene fra modellene alvorlig fordi mange av de potensielle konsekvensene, som økning i havnivået på grunn av nedsmelting av breer og endringer i ulike økosystemer, vil vi ikke kunne gjøre noe med på kort sikt.