Tror på CO2-visjonen

I høst fikk prosjektgruppa, med Gunnar Sand i spissen, 300.000 kroner til utarbeidelse av en rapport om CO2-visjonen. Rapporten skulle ta for seg om det var mulig å gjennomføre visjonen og hvor mye det eventuelt ville koste. Onsdag ble den sendt til Justisdepartementet. Konklusjonen er at det er mulig å skape et CO2-fritt Svalbard, men det vil koste og er avhengig av støtte fra politikerne i sør. Det er flere veier å gå for å nå målet. Disse presenterte Sand på Svalbardseminaret tirsdag.

Strømkabel til Svea

Veivalget Sand mener gir den beste miljøgevinsten er å bygge et kullkraftverk med CO2-rensing i Longyearbyen og knytte det til andre bosetninger, hovedsakelig Svea. Å trekke en slik kabel vil være kostbart, og hele løsningen vil koste 2,8 milliarder kroner. Kraftverket i Svea skal baseres på biodiesel og fungere som reserve.

– En sammenslåing har klare miljøgevinster, det er også mulig at kraftverket i Longyearbyen kan forsyne Barentsburg dersom russerne er interessert i en slik løsning, sier han.
Å føre strømkabel til Ny-Ålesund vil koste rundt 700 millioner kroner, noe Sand mener vil bli for dyrt. Han foreslår derfor at det blir bygget et kraftverk basert på biodiesel i forskningsbyen, som tidligere omtalt i Svalbardposten.
Andre alternativer som ble nevnt var at alle kraftverkene kunne gå på biodiesel eller eventuelt å oppgradere kraftverkene slik de er i dag.

Velvilje i Barentsburg

For at visjonen skal kunne gjennomføres må også russerne bygge et kraftverk med CO2-rensing, eller eventuelt kjøpe kraft fra Longyearbyen. Ifølge miljøvernsjef hos Sysselmannen, Rune Bergstrøm, er russerne svært interesserte i energiplanene som blir lagt fram.

– Russerne har snakket om at de vil bygge gasskraftverk basert på flytende gass på Heerodden, der drivhus med planter og nedkjøling til tørris skal være to av rensemetodene. Det var stort trykk for et år siden, men nå har det vært lite framgang, forteller han.
Han sier at det også er et politisk spørsmål om Barentsburg vil bli med på en løsning der de blir tilført kraft fra Longyearbyen, men om de går inn for det blir det også enklere å føre kabel videre til Svea.

Enighet i panelet

Panelet som skulle diskutere visjonen etter at Sand hadde presentert den, var alle enige i at å velge miljøvennlige alternativer er en god idé.
Heinrich Eggenfellner (H) representerte Lokalstyret, som er ansvarlige for kraftverket.

– Det er en svært interessant visjon. Vi må sikre oss at det blir et reservekraftverk og et hovedkraftverk, sa han.
Han sa videre at Lokalstyret vil være med på å sørge for at byen får et nytt kraftverk, hva slags type kommer an på kostnadene.

– Det blir dyrere og dyrere å bo i Longyearbyen. Det fins en terskel for hva vi kan tåle. Vi kan ikke være utstillingsvindu for verden dersom hver enkelt må betale dobbelt så mye som i dag, sa han.
Rune Bergstrøm sa også på møtet at Sysselmannen støtter prosjektet og at justisminister Knut Storberget er svært interessert.

– Dette er et genialt tidspunkt. Et slikt prosjekt vil koste mye penger her, men kanskje ikke så mye for regjeringen. De må jo satse på teknologi for rensing av CO2 uansett, sa han.
Også Store Norske og Bydrift Longyearbyen er enige i at dette er et prosjekt de vil støtte. Vegard Gjerde, som representerte Bydrift poengterte imidlertid at noe må skje snart. Kraftforsyningen i Longyearbyen er svært sårbar. Senest tirsdag kveld, etter seminaret, gikk strømmen i byen på grunn av en lekkasje på kraftverket.

Utfordringer

Selv om konklusjonen av rapporten er at visjonen er gjennomførbar, er det fortsatt en del faktorer som må klargjøres. Konseptet for kullrensing må være klart innen 2012, det må dokumenteres at det er mulig å lagre CO2 i berggrunnen ved Longyearbyen, og produsenter av biler og skutere må være villige til å prøve ut kjøretøy med biodiesel og hydrogen for Svalbard. En må også være sikker på at 2. generasjons biodiesel er egnet for arktiske strøk. Sist men ikke minst, må kostnadene for det totale prosjektet være akseptable.
For to uker siden hadde Sand et møte med Storberget som var positivt. Nå har departementet fått rapporten på bordet. Om det blir noe av visjonen kommer an på om regjeringen bevilger penger til prosjektet eller ikke.

– Det som er en snublestreng er om noen setter dette opp mot rensing på fastlandet. Hovedfordelen med dette prosjektet er at det dreier seg om kull, som er og vil være den største energiprodusenten i framtiden, og at det skal lages CO2-deponi på land, sier Sand.
Dersom det blir vedtatt at man skal gå videre med visjonen blir det opprettet en fulltids prosjektstilling som skal jobbe videre med utarbeiding av planene.