Advarer mot inhabilitet

Lokalstyrerepresentantene møtes flere ganger i måneden, enten i et av utvalgene eller i lokalstyret. (Foto: Karine Nigar Aarskog)

Forsker Trine Myrvold mener politikerne i Longyearbyen må ha et bevisst forhold til sine egne roller i lokalsamfunnet. 

– I små samfunn som Longyearbyen er det kort vei fra innbyggerne til de folkevalgte, og lettere å ta kontakt med politikerne. Det ses stort sett på som et gode, men den type nærhet kan også være vanskelig, sier konstituert forskningssjef i Norsk institutt for by- og regionforskning, Trine Myrvold.
Siden 2005 har hun skrevet to rapporter om lokaldemokratiet i Longyearbyen.
– Lokaldemokratiet rommer flere ting, som selve valget og valgdeltakelsen, men også det som skjer mellom valgene, som deltakelse i politiske diskusjoner, leserbrev i Svalbardposten og åpne møter. Generelt er det mye kontakt mellom folk i små samfunn, sier Myrvold.

Må vurdere selv
Selv om det i utgangspunktet er positivt med tett kontakt og åpne kanaler, kan det dukke opp konflikter særlig i forhold til habilitet. Ifølge Myrvold skal det mye til for å være det man kaller juridisk inhabil. Da må det være snakk om direkte økonomiske forhold, eller at egen eller nær familie er involvert i saken. Men den politiske inhabiliteten er vel så viktig.
– Hvis folk oppfatter at noen meler sin egen kake, er det undergravende og gir svekket tillit til politikerne. Spørsmålet bør være på dagsorden hele tiden, og politikerne bør tenke grundig gjennom sin rolle i saker som skal vedtas. Tilliten avhenger av om politikerne har et reflektert forhold til det. Men det er en grensegang, for i det øyeblikket alle føler seg inhabile, blir det politiske systemet ute av stand til å ta en beslutning, sier Myrvold.

Prinsipper
Hun legger til at det er bedre at politikerne må begrunne og stå til rette for sine handlinger i forhold til velgerne, enn at beslutningene tas i hemmelighet.
– Er det fare for at det blir mye kameraderi i et lite samfunn som Longyearbyen?
– Det som er åpenbart er at mange mente at kameraderi var et større problem før man fikk lokaldemokrati, som innebærer flere demokratiske prosedyrer. Tidligere var enda flere beslutninger basert på vennskap og kjennskap. Det er den gode siden ved byråkratiet, at det har krav til saksbehandling og rettssikkerhet. Det er ikke fritt fram, man må forholde seg til prinsipper, svarer Myrvold.

Les mer om Longyearbyens politiske liv i fredagens utgave av Svalbardposten!