Beredskapen bekymrer

Det var på TV 2 Nyhetene mandag at Mads Gilbert sammenlignet den kirurgiske beredskapen i Longyearbyen med «et spill med døden som innsats».

Gilbert er klinikkoverlege på akuttmedisinsk klinikk ved Universitetssykehuset Nord-Norge, og har dermed faglig ansvar for Longyearbyen sykehus.

Endret i 1998

– Slik det er nå, må man treffe det døgnet kirurgen har vakt eller håpe vedkommende tilfeldigvis er i byen. Da skal man treffe godt, sier Gilbert til Svalbardposten.

I 1998 ble den kirurgiske beredskapen endret da en av to kirurgstillinger ble erstattet med en allmennlegestilling. Dermed var ikke alltid en kirurg i bakvakt lenger.

Nå er det i prinsippet bare kirurgisk beredskap hvert tredje døgn og hver tredje helg. De siste årene har fire leger delt tre stillinger, slik at det har vært tilsatt to kirurger. Men det er ikke slik ordningen normalt vil være.

En lege

Kari Schrøder Hansen er overlege og kirurg ved Longyearbyen sykehus. Hun forteller at slik ordningen er i dag, forutsettes det at kirurgene jobber selv om de har fri. Dermed har systemet fungert på et vis.Ordningen har blant annet ført til at kirurgene jobber på fritiden uten å få betalt.

– Selvfølgelig trår vi til. Alt annet er uetisk, sier Schrøder Hansen.

Det største problemet er likevel sårbarheten, mener overlegen.

– Det kan være slik at det bare er én lege på øya, sier hun.

Om legen for eksempel må ut på en redningsaksjon er det dermed ingen lege tilgjengelig i Longyearbyen.

– Om vi fikk gjort noe med sårbarheten, ville forhåpentligvis den kirurgiske biten komme som en del av løsningen, sier Schrøder Hansen.

Eksplosiv aktivitet

Mye har skjedd både i befolkningen og i aktivitet siden 1998.

– Da avgjørelsen ble tatt, regnet man med at det var mellom 7.500 og 9.000 turister på Svalbard i året, sier Gilbert. – Nå vet vi at det er 30.000-40.000 vanlige turister der i året. Samtidig er det 40.000 maritime turister.

I tillegg trenger både lokalbefolkningen og fiskeflåten til Norge, Russland og EU tilgang på medisinsk hjelp. Gilbert trekker også fram at det er mye risikoaktivitet med folk på tur i kajakker og på snøskutere.

Løsningen

Mads Gilbert mener han har løsningen for å styrke den kirurg­iske beredskapen. Han mener pasienter bør kunne komme fra fastlandet til Longyearbyen sykehus for å få behandling for enkle kirurgiske lidelser. Unge kirurger kan dra til Longyearbyen for en måned av gangen for å assistere. Slik styrkes kirurgiberedskapen samtidig som helsekøene på fastlandet blir mindre og legene får kirurgisk øvelse.

– Det blir en vinn-vinn-situasjon, sier Gilbert.

Han understreker at beredskap koster penger.

– Beredskap er ulønnsomt i et bedriftsøkonomisk perspektiv, men lønnsomt for samfunnet.