Flyr eget småfly

– Jeg har hatt småflysertifikat siden 1994, men det har vært et strev å holde det ved like når jeg bare kunne fly når jeg var på fastlandet, sier Karl Magne Faksdal.

Derfor tok han like gjerne med seg flyet til Svalbard i midten av august. Flyet er fra 1985, av typen Maule-M5-180-C og er cirka seks meter langt med et vingespenn på ti meter. Med flyet kan Faksdal komme opp i en høyde på 10.000 fot.

Lang tur

Først fløy han fra Namsos til Tromsø, via Bodø. Dagen etter la han i vei over havet, og brukte fem og en halv time til Longyearbyen.

– Turen opp var kjempeflott, og jeg var heldig med været. Man må være nøye med å sjekke været på forhånd, sier Faksdal.

Rundt 190 liter drivstoff gikk med på turen.

– Det er egentlig ikke så ille. Flyet bruker mindre bensin enn en bil ville gjort på samme strekningen, sier Faksdal.

Han hadde heller ikke behov for å ha med ekstra tanker, fordi tankene i vingene rommer drivstoffet han brukte på overfarten.

Gamle flystripa

For å beholde småflysertifikatet må man fly minst tolv timer annet hvert år. Det har Faksdal klart, men han synes likevel det har blitt for få flytimer når flyet har stått på fastlandet.

– Da blir man ikke noe god til å fly, og da er det ikke særlig artig å opprettholde et sertifikat heller, sier piloten.

Han forteller at det som foreløpig har vært den største begrensningen på Svalbard er åpningstidene ved flyplassen.

– Når jeg har fri fra arbeidet er flyplassen stengt. Men Longyearbyen luftsportslag skal søke Sysselmannen om å få bruke den gamle flystripa i Adventdalen. Hvis vi får det, er det bare å ta kontakt med tårnet, som alltid er bemannet, og informere om når vi skal fly, forklarer Faksdal.