Hever seg mer enn forventet

Landhevingen på Svalbard er i dag cirka 8,5 millimeter i året. På fastlandet har Trysil størst landheving med 7,7 millimeter per år, ifølge forskning.no.

Den store landhevingen som er målt i Ny-Ålesund på Svalbard, skyldes endringer i ismassene i området. Statens kartverks geodetiske observatorium i Ny-Ålesund har lenge vist en høyere landheving enn hva geofysiske modeller har beregnet.

– Mest sannsynlig skyldes den store landhevingen isendringer de siste 150 årene. Dette er et resultat av klimaendringene etter den lille istid, sier forsker Halfdan Pascal Kierulf ved Statens Kartverk til forskning.no.
Den lille istid var over på Svalbard rundt 1870.

Varierer mye
På Svalbard varierer landhevingen mye fra år til år, noe som henger sammen med at isbreene smelter. Den målte landhevingen på Svalbard er mye større enn det de geofysiske modellene tilsier.
– De modellene vi har hatt fram til nå har ikke klart å gjenspeile virkeligheten. Ved hjelp av tyngdemålinger kan vi nå forklare hvorfor landhevingen er så høy på Svalbard, forteller forsker Ove Christian Dahl Omang ved Statens kartverk til forskning.no.

Treg og rask landheving
Når mye is smelter, får vi en umiddelbar rask landheving. Hevingen stopper opp igjen når vi ikke har noe isavsmelting. I snitt ga dette en landheving på 3,3 millimeter i året de ti siste årene.
I tillegg hever landet på grunn av is som smeltet på slutten av siste istid, og dette er en treg prosess. 

Modeller sier at denne landhevingen er rundt 1,7 millimeter i året i området ved Ny-Ålesund. Det vil si at den målte landhevingen er mye større enn det modellene forutser.

Målinger av isavsmelting på isbreer nær Ny-Ålesund blir utført jevnlig av Norsk Polarinstitutt.

Vil oppgradere observatoriet
Statens kartverk ønsker nå å oppgradere det geodetiske observatoriet i Ny-Ålesund. Observatoriet bidrar med målinger for å finne en rekke forskjellige jordobservasjonsparametere, blant annet landheving.