Kull fra gruve til gass
Professor i geologi, Snorre Olaussen, er ansvarlig for planleggingen av det nye kurset. (Foto: Torill Ustad Stav)
Unis vil gi studentene muligheten til å lære hva som skjer med karbonet etter at det hentes ut som kull fra gruva.
– Her har vi muligheten til å følge hele energikjeden for karbonet, fra kullet hentes ut av gruva, til CO2 lagres i grunnen. Og det hele foregår innefor en radius på sju kilometer, sier Snorre Olaussen, professor i arktisk petroleumsgeologi ved Unis.
Han har det faglige ansvaret for kurset som er under planlegging. Neste høst håper de å starte med det nye faget, som i første omgang er tenkt som et treukerskurs på bachelornivå.
– Faget vil være relevant for alle studenter med naturfaglig bakgrunn, som er interesserte i forurensingsproblematikk, sier Olaussen.
Kull til varme
Kurset vil se på hvordan kull brukes som energikilde i Norges eneste kullkraftverk, og hvordan kull kan gi varme og lys til 2.000 mennesker. Kurset skal også studere den spesielle geologien som gjør det mulig å lagre CO2 i Adventdalen.
– Vi vil se på hva kraftverket slipper ut av gasser, og snakke om visjonen om å få disse ned i berggrunnen, sier Olaussen.
Han legger til at CO2 har en svært komplisert kjemi, men at kurset skal legge seg på et nivå som gjør det mulig for studenter fra ulike fagområder å følge det.
Samarbeid
Nå jobber Unis med å få til et samarbeid blant annet med Store Norske og Energiverket. Håpet er å få inn gjesteforelesere fra ulike fagdisipliner som berører temaet karbonlagring. Kurset må godkjennes av Unis sitt fagutvalg før det kan starte opp. Det blir første gang Unis kjører et karbonlagringskurs.
– Fag som tar for seg CO2-lagring finnes på andre universiteter i Norge, men ingen av dem gir muligheten til å gå inn i gruva og se hvordan kullet hentes ut, sier Olaussen.
