Realistisk øvelse

– Det er et fly med 190 passasjerer som har kjørt av rullebanen. Vi har et klassisk problem, der de første som kommer til skadestedet får et uoversiktlig scenario som de må løse der og da, sier øvelsesleder Pål Higraff i Avinor.

Heldigvis er det denne gangen bare en øvelse, initiert av Avinor. Den involverer også resten av brannstyrken i Longyearbyen i tillegg til Sysselmannen og sykehuset. Longyearbyen Røde Kors hjelpekorps har stilt med 18 markører, som er realistisk sminket.

Skumlagt

Brannstyrken til Avinor er på plass ved flysimulatoren nedenfor Gruve 3 bare minutter etter at alarmen har gått. Det første de gjør er å slukke brannen ved å skumlegge hele plassen.  

– Dermed er skadestedet sikret. Med et stort fly og bare fire mann i den første innsatsstyrken må alle de skadde få behandling på stedet. Den er så bra som den kan, forklarer Higraff. 

Utenfor flykroppen ligger det flere skadde. Ingen vet hvordan situasjonen er inni flyet. Mannskapet fra Avinor gjør sitt beste med å flytte folk vekk fra flyvraket og gi dem varme ulltepper. 

– De første som kommer til stedet klarer ikke å bære ut alle, men er avhengig av bistand fra det kommunale brannvesenet og Røde Kors, sier Higraff. 

Viktig med samkjøring

Etter hvert kommer også Sysselmannen, personell fra Longyearbyen sykehus og forsterkninger fra Longyearbyen brannvesen til. Etter en knapp halvtime er hele beredskapsstyrken i Longyearbyen i sving. 

– Selv om dette var en varslet øvelse er det realistisk utrykningstid. Ingen har visst hvilket tidspunkt øvelsen skulle finne sted, sier Higraff. 

Avinor er pålagt å ha én stor øvelse i året med alle aktørene i Longyearbyen. Da testes beredskapen, og det trenes på samkjøring mellom etatene. 

– Enhver ulykke på Svalbard blir stor, fordi etatene er så små, sier Higraff. 

– Hvorfor er det så viktig med slike øvelser?

– Vi evaluerer hver øvelse i etterkant, og det er bestandig noe som ikke går så smidig som man skulle ønske. Det må vi da trene på til neste store øvelse.