Tegnet livet på fangst
Arne Nøis dokumenterte fangsttilværelsen i tegneboka si. (Illustrasjon: Arne Nøis)
I tre vintre lå Arne Nøis på fangst med faren Edvin Nøis. Med tegneblokka dokumenterte han hverdagen og fangstmetoder.
– Jeg har alltid vært glad i både å tegne og skrive. Det var fint å ha noe å sysle med, sier Arne Nøis.
Han overvintret tre sesonger sammen med faren Edvin Nøis fra han var 15 år i 1961.
En vinter i Skansbukta og to vintrer på Gråhuken resulterte i en stor mengde tegninger fra hverdagslivet på fangsstasjonen, sett med en tenårings øyne.
Blant tegningene er beskrivelser av fangsthytter både innvendig og utvendig, tegninger av revefeller og av små hendelser i hverdagen, som møter med sel og rev. Arne Nøis tegnet også naturen rundt fangststasjonene.
Var unggutt
– Du vet jeg var bare unggutten, så jeg var for det meste bare med, men det var en fantastisk opplevelse å tenke tilbake på, sier Nøis.
Han har ikke vært tilbake på Svalbard etter de tre vintrene, og innrømmer at det er følelsen av stillhet og frihet han savner mest.
John-Eldar Pedersen fra Andenes har gjennom mange år samlet materiale om familien Nøis, og deres fangsttradisjoner. Han har lagt ut flere av Arne Nøis sine tegninger på nettet.
se tegningene her
På dagbokjakt
Nå vil Arne Nøis, sammen med John-Eldar Pedersen, lete etter Edvin Nøis sine dagbøker fra fangstårene. Edvin fortalte sønnen at dagbøkene er gjemt under dørhellen på en navngitt bistasjon i Storfjorden.
– Det hadde vært kjempestort å få komme tilbake og lete etter dagbøkene, sier Arne Nøis.
Han mener faren gjemte bøkene ved fangststasjonen i håp om at de en gang skulle bli funnet av noen. Arne Nøis går også selv og leker med tanken på å skrive ned sine fangstopplevelser på Svalbard sammen med faren.
Les mer om letingen etter dagbøkene i denne ukens utgave av Svalbardposten.
