Arbeidernes dag uten arbeiderne?

Dette er skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Når 1. mai omtales med kommentarer som «jeg får se om jeg orker» eller «jeg skal være bakfull», er det vanskelig å ikke bli skuffet. Ikke fordi alle må være enige eller delta på samme måte, men fordi slike utsagn avslører hvor lite bevisste mange har blitt på hva denne dagen faktisk handler om. 

1. mai er ikke bare en rød dag i kalenderen. Vi har fri av en grunn.

Mange år med kamp fra dem som gikk foran oss har gitt oss det samfunnet vi har i dag. Rettighetene vi i dag nyter godt av kom ikke gratis. Fem ukers ferie, åtte timers arbeidsdag og foreldrepermisjon er eksempler på resultater av tiår med organisering og konflikt. Folk før oss risikerte både jobb og trygghet for at vi skulle få et mer rettferdig arbeidsliv. Likevel snakker vi i dag ofte om disse rettighetene som om de alltid har vært der.

 Det er nettopp derfor 1. mai fortsatt er viktig. Dagen handler ikke bare om historie, men om å vise at vi setter pris på det vi har, og at vi er villige til å stå opp for det videre. Når færre møter opp, sender det også et signal om at dette kanskje ikke er så viktig likevel. Spesielt for oss på Svalbard, hvor valg ofte blir tatt over hodet på oss, burde vi stå mer sammen for å fremme våre meninger og verdier.

Det er bekymringsfullt at blant annet min generasjon, og de som er yngre, ikke vet hvorfor vi markerer denne dagen. Når kunnskapen forsvinner, forsvinner også forståelsen for hvorfor rettighetene våre finnes.

Det skal sies at det var veldig bra oppmøte på kulturhuset, kanskje det beste noen gang. Både store og små møtte opp, og det viser at engasjementet fortsatt finnes. Men dessverre vises ikke det samme engasjementet i toget. At folk i denne byen ikke kan bruke en time av dagen på å gå i tog for å markere en viktig dag, er skuffende.

Toget er ikke bare en tradisjon. Det er et symbol på fellesskap og solidaritet. Det er der man viser at man står sammen, på tvers av yrker, alder og bakgrunn. Når oppmøtet svikter, mister markeringen noe av kraften sin.

I tillegg synes jeg det er skuffende at sysselmesteren kun dukker opp når vi får storfint besøk av stortingspresidenten. Sysselmesteren på Svalbard burde være til stede også de andre årene, ikke bare når det er ekstra oppmerksomhet rundt arrangementet. Det handler om å vise at dagen tas på alvor, også lokalt. Og for all del, ikke misforstå, Lars, jeg liker deg, men jeg håper du også dukker opp på 1. mai-feiringen fremover. Uavhengig av hvem som besøker byen vår.

Årets tog markerer i tillegg slutten på en epoke: det er siste gangen gruvebusen deltar. Gruvehistorien er tett knyttet til arbeiderbevegelsen og utviklingen av samfunnet her oppe, og dette burde i seg selv være en ekstra grunn til å møte opp. Kanskje nettopp derfor er det viktigere enn noen gang å delta. Ikke bare for tradisjonens skyld alene, men for å vise respekt for historien og for de som bygde grunnlaget for livet vi lever i dag.

Så oppfordringen er enkel: bruk én time av 1. mai. Gå i tog. Vis at denne dagen betyr noe.

Har du noe på hjertet, eller vil du fortsette denne debatten? Vi tar gjerne imot leserinnlegg og kronikker på post@svalbardposten.no.