Den viktigste samtalen på jobben kan være den vi er redde for å ta

Dette er skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I dag markeres Verdensdagen for selvmordsforebygging. I 2024 tok 739 mennesker sitt eget liv i Norge – det høyeste antallet som er registrert. Nesten tre av fire var menn, og mange av dem som tar sitt eget liv, er midt i arbeidslivet.

Det finnes også geografiske forskjeller. Over flere år har selvmordsraten blant annet ligget høyere enn landsgjennomsnittet i Nord-Norge, Innlandet, Telemark, Vestfold og Østfold.

På Svalbard finnes det ikke gode nok tall til å fastslå om selvmordsraten er høyere enn på fastlandet. Men livet på 78 grader nord har noen særlige sider som gjør selvmordsforebygging viktig. Mørketid og ekstreme lysforhold påvirker søvn og døgnrytme, mange bor langt fra familie og etablerte nettverk, og tilgangen til skytevåpen er langt større enn ellers i Norge. Samtidig viser forskning at Svalbard også har sterke sosiale fellesskap. Det understreker kanskje det viktigste poenget:

Vi kan ikke alltid vite hvem som sliter. Derfor må vi våge å spørre.

Arbeidsplassen er viktig

Årets tema for Verdensdagen er «Start samtalen, sammen». Bak temaet ligger et ønske om å endre hvordan vi snakker om selvmord, redusere stigma og gjøre det lettere å fortelle at man har det vanskelig. Taushet kan gjøre terskelen for å be om hjelp høyere, mens åpenhet kan gjøre det lettere både å be om hjelp og å vise at man er bekymret for andre.

LEVEs budskap er enkelt: Vis at du ser, vis at du lytter og vis at du bryr deg.

Årsakene til selvmord er sammensatte og kan handle om psykisk helse, rus, sykdom, samlivsbrudd, økonomi, ensomhet og andre belastninger. Arbeidslivet kan også være en del av problemet, men kanskje enda viktigere en del av forebyggingen.

For de fleste voksne er arbeidsplassen en av våre viktigste sosiale arenaer. Arbeid gir struktur, tilhørighet, mestring og mening. En god arbeidsplass kan være spesielt viktig når andre deler av livet er vanskelig. Samtidig tilbringer vi så mye tid sammen på jobb at kolleger og ledere ofte kan være blant de første som oppdager at noen trekker seg unna, får økt fravær eller rett og slett ikke virker som seg selv.

BHT kan bidra tidlig

Bedriftshelsetjenesten skal ikke erstatte fastlegen eller psykisk helsevern, men vi møter mennesker og arbeidsplasser før en vanskelig situasjon nødvendigvis har blitt til en krise. Arbeid med psykososialt arbeidsmiljø, lederstøtte, konflikter, sykefravær og oppfølging av ansatte som står i krevende situasjoner er derfor også viktig forebyggende arbeid. BHT kan dessuten hjelpe ledere som er bekymret for en medarbeider med hvordan de bør ta samtalen og hvordan den ansatte kan hjelpes videre.

En god arbeidsplass gir tilhørighet og trygghet, men kanskje aller viktigst mennesker rundt deg som legger merke til når noe forandrer seg.

Mange er redde for å gjøre situasjonen verre ved å spørre om selvmord, men fagrådene er tydelige på at det ikke er farlig å spørre direkte. Ser du en kollega som har forandret seg, kan du begynne med å si at du har lagt merke til det og spørre hvordan vedkommende egentlig har det. Er du fortsatt bekymret, bør du også våge å spørre direkte om personen har det så vanskelig at han eller hun har tenkt på å ta sitt eget liv.

Å spørre betyr ikke at du påtar deg ansvaret for å løse problemet. Det viktigste er å lytte, ta svaret på alvor og bidra til at personen får hjelp fra for eksempel fastlege, bedriftshelsetjenesten eller andre deler av helsetjenesten. Ved akutt fare skal 113 kontaktes. For ledere er det særlig viktig å huske at oppgaven er å se medarbeideren, reagere og bidra til hjelp, ikke å forsøke å være behandler.

Gjør noe på arbeidsplassen

Årets tema bør også være en oppfordring til norske arbeidsplasser. Bruk 10. september til å snakke om psykisk helse og selvmordsforebygging. Ta temaet opp på et personalmøte, gi ledere kunnskap om hvordan de kan møte en medarbeider de er bekymret for, inviter BHT til å bidra eller bruk dagen til å minne alle ansatte om hvor de kan få hjelp.

Det trenger ikke være stort eller komplisert. Det viktigste er å gjøre det litt lettere å snakke sammen.

For det er kanskje nettopp dette «Start samtalen, sammen» handler om. Ser du at noen ikke har det bra, spør. Får du et svar som gjør deg bekymret, spør en gang til. Noen ganger kan en samtale være viktigere enn vi aner.

Har du noe på hjertet, eller vil du fortsette denne debatten? Vi tar gjerne imot leserinnlegg og kronikker på post@svalbardposten.no.