Det er mulig å finne nye løsninger – men det krever systemendring

Dette er skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

8. mai 2026 marsjerte vi for klimaet. Vi er vitne til dramatiske endringer i landskapet på Svalbard som følge av klimaendringene. Vi har sett det i mange, mange år, men det blir bare verre. I år startet smeltesesongen flere uker tidligere enn normalt, allerede tidlig i april. Havisutbredelsen rundt Svalbard har også vært rekordlav, og vi fortsetter å slå nye temperaturrekorder.

Det er tydelig at klimaendringene har ekstreme konsekvenser i Arktis. Arktis varmes opp fire ganger raskere enn det globale gjennomsnittet, og Svalbard hele sju ganger raskere. Mange av oss nyter den arktiske naturen gjennom skiturer eller bruk av snøskuter. Skuter er et viktig transportmiddel på Svalbard, men de går også på fossilt drivstoff.

Arktisk forskning gjennomføres ofte med snøskuter, men i år har også det vært utfordrende. Det har tvunget oss til å tilpasse oss situasjonen og finne nye måter å drive forskning på. For eksempel feltarbeid på Scott Turnerbreen – en nøye overvåket isbre med værstasjoner, ablasjonsstaver og vannprøvetakere – som vanligvis krever bruk av snøskutere. Men det var ikke lenger mulig i begynnelsen av mai. Derfor gikk vi på ski dit med en gruppe på ti studenter og fem pulker, og slo leir der. På den måten kunne vi ta med oss mye utstyr, som vanligvis ville blitt transportert med skuter på én dag, men som vi nå gjorde på to dager – helt fossilfritt.

Det er mulig å tilpasse seg klimaendringene og finne nye løsninger. Derfor trenger vi en endring i tankesettet vårt – et paradigmeskifte. Vi trenger en systemendring. Fornybare energikilder må bli mer økonomisk gjennomførbare, spesielt her på Svalbard, hvor vi tidligere var avhengige av kull, men nå er avhengige av importert diesel fra fastlandet. Det er også uholdbart at avløpsvann slippes ut i havet uten rensing, eller at resirkulering av plast – det mest brukte emballasjematerialet – nærmest ikke eksisterer på Svalbard.

Systemendringen starter med slike handlinger. Derfor krever vi mer klimahandling og større fokus på systematiske endringer. Men vi må også endre våre egne tankesett i hverdagen. Kanskje kan vi bruke sykkel i stedet for bil til jobb, dra på flere skiturer uten snøskuter, eller for eksempel velge flere plantebaserte matvarer i butikken.

Vi kan fortsatt nyte den arktiske naturen, men vi må hele tiden tenke på hvilke spor vi etterlater oss. For at vi skal kunne ta mer bærekraftige valg, må systemet også støtte oss.

Svalbard smelter. Vi vil ikke vente. Klimahandling kan ikke komme for sent.

Har du noe på hjertet, eller vil du fortsette denne debatten? Vi tar gjerne imot leserinnlegg og kronikker på post@svalbardposten.no.