Vi trenger bedre sortering og et bedre system

Dette er skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Haakon Braathu publiserte et godt leserbrev i Svalbardposten 26. mai 2025. Han diskuterte viktigheten av avfallssortering, og vi er helt enige med ham: Det er alles ansvar å sortere husholdningsavfallet nøyaktig.

Braathu fremhever et av problemene i Longyearbyens avfallssektor: folk som flytter inn, tar med seg mange ting, og når de flytter ut igjen – i økende grad etter kort tid – kastes mange av disse nyttige tingene som avfall. Braathu anbefaler at folk resirkulerer brukbare gjenstander via nettmarkedet, eller donerer dem til Bruktikken. I sommerperioden bør donasjonene til Bruktikken leveres til Miljøstasjon.

Igjen er vi enige med Braathu. Å dumpe brukbare – noen ganger til og med helt nye – gjenstander er et stort problem i Longyearbyen. Vi har erfart dette gjennom flere år med frivillig arbeid innen resirkulering. Imidlertid har ikke Longyearbyen for tiden strukturer og praksiser på plass for å hjelpe lokalbefolkningen med å resirkulere mer effektivt. Dette kan ikke løses ved at enkeltpersoner og familier sorterer avfallet sitt bedre.

Det er ikke praktisk for alle å levere brukbare ting til Miljøstasjonen. Miljøstasjonen er åpen fire timer hver ukedag, og man trenger bil for å komme seg dit. Ikke alle har tilgang til bil, og mange kan ikke forlate arbeidsplassen sin i Miljøstasjonens åpningstider. Vi trenger en løsning der brukbare ting kan doneres mer sentralt, og med mer fleksible timer. Ellers er riktig sortering bare tilgjengelig for noen, ikke for alle.

Renner ut av posene

Vi må også ærlig diskutere de store mengdene av brukbare gjenstander som kastes, og finne løsninger som imøtekommer virkelighetens behov. Selv om mange brukbare ting nå ender opp som avfall, og selv om en tur til Miljøstasjonen ikke er et alternativ for alle, er det fortsatt mange gjenstander som ender opp på Miljøstasjonen. Men hvor mange av disse donerte gjenstandene ender opp i Bruktikken for å bli resirkulert videre?

Det ser ut til at mange av de donerte varene hentes direkte av oss lokale som har bil og kan besøke Miljøstasjonen i åpningstiden. Vi har også personlig funnet mange brukbare ting på denne måten, men vi synes det er synd å vite at dette er et alternativ som ikke er tilgjengelig for alle. Når brukbare ting doneres til Miljøstasjonen, burde det være en regelmessig ordning for å transportere en større andel av disse varene til Bruktikken, slik at flere lokale kan få tilgang til dem.

Vi kan heller ikke unngå å legge merke til at Miljøstasjonen sliter litt selv med mengden donasjoner de mottar nå. Varene som doneres ligger rundt omkring, renner ut av poser, kanskje på gulvet, og noen ganger blir de ødelagt i prosessen. Det er ikke mange skilt som hjelper folk å forstå hvor de skal legge de brukbare donasjonene. Det er en åpen eske og en tekstilbeholder, men det er ikke lett å holde orden på donasjonene på denne måten.

Det er også flere store beholdere fulle av donerte tekstilvarer som står i hyllene og blir skitne. Noen av disse er lukket for å beskytte innholdet, noen er ikke det. Nylig sorterte vi gjennom én stor sekk for å finne brukbare ting til et gjenvinningsarrangement for barneklær. Denne beholderen var ikke forseglet, og de øverste lagene var så dypt skitne at vi måtte kaste en stor del av de donerte varene. Miljøstasjon er et sted med mye skittent støv i luften – dette er forståelig, men det er ikke egnet for langtidslagring av donerte klær.

Ingenting av dette er en feil begått av de som jobber på Miljøstasjonen. Vi har alltid sett på dem som hjelpsomme og hyggelige. Det er vårt inntrykk at de grunnleggende strukturene som vil støtte effektiv resirkulering rett og slett ikke er på plass. Hvis Longyearbyen lokalstyre ønsker at folk skal donere enda flere brukbare varer til Miljøstasjonen, bør det være bedre fasiliteter for å motta dem og holde dem i orden, og tydeligere rutiner for å transportere flere donasjoner til Bruktikken.

For miljøets skyld

Generelt opplever vi praksisen rundt den nåværende Bruktikken-ordningen som ganske uklar. For eksempel: hvis Bruktikken skal være åpen om sommeren, og ingen nye donasjoner tas imot på Bruktikken, hvem skal da bringe inn nye donasjoner fra Miljøstasjonen til Bruktikken om sommeren? Eller er det faktisk planlagt at noen skal gjøre dette gjennom sommeren? Når vi har stilt dette spørsmålet, har vi fått tre forskjellige svar: «ja», «nei» og «kanskje».

Hvis det ikke er kapasitet til å transportere donasjoner fra Miljøstasjonen om sommeren, hva er da vitsen med å holde Bruktikken åpen i det hele tatt? Vi har erfart at det ikke er mange brukbare gjenstander på Bruktikken for tiden, spesielt ikke i barneavdelingen. Hvis det ikke kommer inn nye varer, blir det lite utvalg om sommeren. Hva er vitsen med å be folk om å levere donasjonene sine til Miljøstasjonen, hvis det er der de ender opp, og ikke i Bruktikken?

Disse praktiske spørsmålene er ikke begrenset til sommerdriften på Bruktikken. I den «gamle» Bruktikken var noen av de mest ettertraktede varene kjøkkenutstyr og hjemmetekstiler, nettopp fordi det flytter inn nye folk hele tiden. I løpet av én kveld mottok og donerte vi ofte flere store esker med kjøkkenutstyr og sengetøy.

Den «nye» Bruktikken tilbyr svært lite kjøkkenutstyr eller hjemmetekstiler. Hvor havner alle disse varene nå? Noen av dem ser vi blant Miljøstasjonens donasjoner, og noen selges på nett, men sannsynligvis blir mange kastet.

Vi er enige med Braathu i at brukbare ting ikke bør kastes – men hva er planen for å resirkulere disse brukbare tingene, i de mengdene de faktisk finnes her i byen? Hvis alle skulle følge Braathus råd, og levere den samme mengden donasjoner til Miljøstasjonen som vi mottok i den «gamle» Bruktikken, hva skjer med disse tingene videre? Hvem sorterer dem og sørger for at de havner i Bruktikken? Eller vil de bare bli liggende på hyllen til de blir for skitne til å brukes? Eller kan de i praksis bare hentes av folk med tilgang til bil og fleksible jobber?

Vi vet at gjennomtenkt resirkulering krever mye arbeid, men dette arbeidet bør gjøres for lokalsamfunnets og miljøets skyld. For å sette ting i perspektiv: vi to brukte litt over én time på å sortere gjennom en av de store konteinerne på Miljøstasjonen. Det var skittent arbeid, og mange ubrukelige ting måtte kastes direkte. Men det var også vel anvendt tid: vi fant mange kvalitetsvarer i god stand, også noen nye med prislapper på. Og én time var ikke en umulig tidsinvestering for to personer. Mye kunne oppnås gjennom frivillig arbeid, hvis det fantes bedre etablerte kanaler og mer støtte til å gjøre det.

Hva er Folkehøyskolens rolle i dette? Elevene gjør en kjempejobb med å holde den «nye» Bruktikken ren og fin, og åpne dørene for lokalsamfunnet. Men er det også elevenes ansvar å gjøre det løpende arbeidet med å sortere og transportere ting fra Miljøstasjonen? I så fall, har de gode nok rutiner på plass til å gjøre dette regelmessig? Og får de nok støtte og oppfølging fra Longyearbyen lokalstyre?

Rotårsaken til denne enorme overfloden av ting er, selvfølgelig, overforbruk. Nesten alle som bor i Longyearbyen bør kjøpe mye mindre, og bare kjøpe god kvalitet hvis de har råd til det. Men selv om de gjør det, vil det fortsatt være mange brukbare ting å resirkulere, spesielt i barnefamilier.

Det lokale resirkuleringssystemet bør være basert på materielle realiteter og rettferdighet, ikke på ønsketenkning og privilegier.

Har du noe på hjertet, eller vil du fortsette denne debatten? Vi tar gjerne imot leserinnlegg og kronikker på post@svalbardposten.no.