Svalbard trenger mer beredskap – ikke kutt den vandrende blodbanken

Dette er skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Forrige uke kom meldingen om at Helse Nord vil avvikle den vandrende blodbanken i Longyearbyen fra 1. august 2026. Det er ikke bare en spesiell timing i selve totalforsvarets år, det er også veldig overraskende. 

Her på øya lever vi med lange avstander, krevende værforhold og et helsevesen som må løse oppgaver annerledes enn på fastlandet. Nettopp derfor er den vandrende blodbanken så viktig.

Ordningen har vært et konkret og målrettet beredskapstiltak. Når alvorlige ulykker eller livstruende blødninger oppstår, kan ikke Longyearbyen bare bestille blod fra Tromsø og få det levert raskt. Vi er avhengige av å kunne handle umiddelbart, lokalt og effektivt. Det er nettopp dette den vandrende blodbanken har gjort mulig. 

I 2023 ble ordningen testet under en sertifiseringsøvelse ved Longyearbyen sykehus. Fra alarmen gikk til ferskt blod var klart til bruk, tok det 48 minutter. Daværende helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) kalte resultatet imponerende. Anestesilege Geir Strandenes beskrev ordningen enkelt og presist: Målet er å «kjøpe pasienten mer tid». Det handler om tid fram til ambulansefly kan komme fram. Tid fram til behandling kan fortsette på fastlandet. Tid som i verste fall skiller liv og død. 

Den vandrende blodbanken på Svalbard er veldig godt organisert og velfungerende. Det mest imponerende med ordningen er kanskje likevel fellesskapet bak den. Frivillige nødblodgivere stiller opp på kort varsel og er beredt når det trengs. Vi stiller opp for naboene våre og for hverandre i god Longyearbyen-ånd. Lokalt helsepersonell har bygget opp god kompetanse og rutiner. Sammen har man skapt en beredskap mange langt større samfunn ikke har. Da er det vanskelig å forstå hvorfor tilbudet nå skal avvikles uten noe mer informasjon om bakgrunnen for det. 

Hvis årsaken er økonomi, må Helse Nord forklare hvordan det kan forsvares å spare på et tiltak som kan redde liv i et av landets mest sårbare og isolerte lokalsamfunn. Hvis årsaken handler om organisering eller prioritering, må man finne løsninger i stedet for å legge ned. 

Vi har de siste årene sett hvor viktig lokal kapasitet er når avstander blir store og hjelp utenfra tar tid. Den vandrende blodbanken er et viktig tilbud og et godt eksempel på desentralisert beredskap som er tilpasset lokale forhold. Nettopp derfor burde ordningen videreutvikles i stedet for å avvikles. 

Jeg forventer at Helse Nord nå kommer på banen med en tydelig begrunnelse for beslutningen. Og jeg håper at både lokalbefolkningen, helsepersonell og politiske miljøer sier tydelig fra om at dette er en ordning vi ikke har råd til å miste.

Har du noe på hjertet, eller vil du fortsette denne debatten? Vi tar gjerne imot leserinnlegg og kronikker på post@svalbardposten.no.