Hullete argumenter om en hullete vei

Dette er skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er ikke vanskelig å forstå at folk er oppgitt over standarden på Bjørndalsveien. Dette er en utfordring som har ligget der i over 30 år, og saken dukker opp med jevne mellomrom. Men eventuelle løsninger må ta utgangspunkt i fakta, ikke grunnleggende misforståelser.

Påstanden om at Longyearbyen lokalstyre driver med ansvarsfraskrivelse, stemmer rett og slett ikke. Longyearbyen lokalstyre har aldri hatt ansvaret for denne veistrekningen. Historisk var det Store Norske som forpliktet seg til å holde veien åpen for allmennheten.

Pedersen setter spørsmålstegn ved arbeidet vi gjør for å bidra til bo- og blilyst. Dette er noe vi jobber med hver eneste dag, herunder å sikre at de totale levekostnadene for fastboende er akseptable. Vi har blant annet fått på plass en energistøtteordning på rundt 120 millioner kroner i året, for husholdninger og næringsliv. Vi har også endret veigebyret slik at du betaler mindre om du bare har en bil. Det gjør for eksempel at Sysselmesteren må ut med rundt 180.000 kroner mer i gebyr hvert år, mens vanlige husholdninger sparer penger. Lavere kostnader gir økt bolyst, og det er akkurat det vi prioriterer.

Når Pedersen kaller veigebyret i byen for «hårreisende høyt», tyder det på liten innsikt i hvordan infrastruktur finansieres her oppe sammenlignet med fastlandet. På fastlandet krever staten inn et voldsomt lappeteppe av avgifter. Der må du betale en høy engangsavgift når du kjøper ny bil, noe du slipper i Longyearbyen. Det er grunnen til at en ny Landcruiser koster under 800.000 kroner her, mens den bikker 2 millioner kroner på fastlandet.

I tillegg betaler du - vanligvis - rundt 7 kroner literen i veibruks- og CO₂-avgift hver gang du fyller bensin eller diesel på fastlandet. Du må ut med flere tusen kroner i året i trafikkforsikringsavgift, og du betaler moms på absolutt alle disse avgiftene og på bilvedlikeholdet. På toppen av det hele er du heldig om du klarer å kjøre i noen minutter uten å treffe en bomstasjon eller en avgiftsbelagt parkeringsplass.

Det er en myte at selve veidriften i Longyearbyen er unormalt dyr - om noe er den overraskende billig. Om man ser på brutto driftsutgifter per kilometer kommunal vei, ligger Longyearbyen på 194.980 kroner. Dette er nesten på krona det samme som Målselv (194.584 kr), og betydelig lavere enn Gamvik, som må ut med hele 283.000 kroner per kilometer. Også verdt å merke seg at Målselv har for eksempel 250 kilometer riks- og fylkesveier, og 166 kilometer kommunale veier - i tillegg til 455 kilometer med private veier (som ikke finansieres av det offentlige).

Her i Longyearbyen betaler vi kun det veiene faktisk koster å drifte, etter selvkostprinsippet. Hvis vi vil ha høyere standard på veiene, betyr det enten et høyere veigebyr – eller at vi må ta penger fra andre tjenester som skole, barnehage og kultur. Til sammenligning; hvis vi hadde innført en lokal bensinavgift på bare 3 kroner literen på drivstoffet som selges til kjøretøy her, kunne hele veigebyret i Longyearbyen vært fjernet.

Pedersen argumenterer også med at veien leder til samfunnskritisk infrastruktur. Hvis veien hadde vært så avgjørende for de som eier disse anleggene, legger jeg til grunn at vi ville hørt fra dem. Det har vi ikke – snarere tvert imot.

Det er fortsatt uklart om Pedersen snakker på vegne av alle hytteeierne, eller bare en gruppe der blant annet det statseide Telenor Svalbard inngår. Men det enkle spørsmålet vi må stille oss er om hytteeierne mener at det er riktig at veigebyret for alle andre i byen skal øke med over tusen kroner i året fordi de ikke vil betale for veien selv? 

For oss som har ansvar for helheten må vi i forlengelsen av dette vurdere hvilke andre veistrekninger det er naturlig at man tar ansvar for. Dette vil igjen medføre enda høyere veigebyr. Å gå ut med denne type utspill er en fantastisk effektiv måte å torpedere den politiske velviljen som trengs for å løse en utfordring som har ligget der i tre tiår. Det tjener verken saken eller hytteeierne.

Vi jobber i disse dager med strategien for hvordan besøksbidraget skal brukes. Staten ville opprinnelig bruke disse pengene til å finansiere rednings- og helsetjenester samt Sysselmesterens feltaktiviteter. Det fikk vi snudd, slik at midlene skal gå til fellesgoder. Å bruke noe av disse pengene til å sikre at både fastboende og reiselivet fortsatt har god tilgang til et av våre aller beste rekreasjonsområder, tror vi kan være en veldig god løsning. Men da må vi spille på lag, ikke sutre i lokalavisa.

Har du noe på hjertet, eller vil du fortsette denne debatten? Vi tar gjerne imot leserinnlegg og kronikker på post@svalbardposten.no. 

LES OGSÅ:

Er det uproblematisk for LL om hytteeierne etablerer bom?

Oppfordrer hytteeierne til å danne veilag

Hytteeierne krever at staten tar ansvar