Dyreliv i Svalbards isbreer

Dette er skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Isbreene på Svalbard huser små dyr som lever permanent inne i isen. De vitenskapelige navnene deres er hjuldyr (rotiferer) og bjørnedyr (tardigrader). Selv om disse organismene finnes i mange ulike miljøer verden over, krever et liv i is spesielle tilpasninger som fortsatt i stor grad er ukjente. I motsetning til isbjørner, som lever på overflaten av is og snø, lever disse skapningene faktisk inne i breene, under overflaten.

Den største forskjellen mellom isbjørner og hjuldyr/bjørnedyr er størrelsen – den ene er svært stor, mens de andre er mikroskopiske (omtrent en halv millimeter, 0,5 mm). Ellers er disse dyrene bemerkelsesverdig like ved at de deler grunnleggende dyreegenskaper som nervesystem, lemmer, fordøyelsessystem og lignende – akkurat som mennesker.

Ved å samle inn hjuldyr og bjørnedyr fra Svalbards isbreer og sammenligne DNA-et deres, kan vi anslå at de har levd i Arktis i mer enn 10 millioner år. Dette er overraskende, siden isbreene på Svalbard (og på den nordlige halvkule generelt) ikke oppstod før for rundt 2,5 millioner år siden, ved begynnelsen av pleistocen. Før denne perioden var jordens klima betydelig varmere enn i dag, godt over det såkalte 1,5-graders «vippepunktet» som forskere og politikere diskuterer. Det ser derfor ut til at disse bredyrene oppstod lenge før det fantes isbreer, og mens jordens klima var 3 til 4 grader Celsius varmere enn i dag. Hvordan kan det være mulig?

Svaret kan være ganske enkelt, og det har viktige konsekvenser for Svalbards framtid. Selv om Svalbards isbreer kan smelte i løpet av de neste 50 til 100 årene, betyr det ikke nødvendigvis at all is på Svalbard vil forsvinne. Faktisk er det sannsynlig at små isfelt vil bestå i tusenvis eller til og med millioner av år framover, basert på biologisk og geologisk historie. Slike stabile isområder finnes vanligvis på nordsiden av bratte fjellvegger, der de ligger i skygge om sommeren og kan samle store mengder snø om vinteren, avhengig av vindforholdene.

Mange slike isfelt finnes allerede på det norske fastlandet, også i områder som tidligere var dekket av isbreer. Historisk sett var dette viktige jaktområder for tidlige norske bosettere og vikinger, fordi reinsdyr og andre dyr ofte oppsøker isfeltene om sommeren for å kjøle seg ned, drikke vann og unnslippe insekter. Isfelt regnes ikke som isbreer fordi de ikke beveger seg, men de utgjør et viktig tilfluktssted for både store og små dyr i et klima som blir stadig varmere.

Derfor bør vi anerkjenne verdien av disse områdene og ta nødvendige grep for å bevare dem

English version:

Animal life in Svalbard's glaciers

Glaciers in Svalbard have small animals living permanently inside them. Their scientific names are rotifers and tardigrades, and although they are found in many different environments throughout the world, living in ice requires special adaptations which remain mostly unknown. Unlike polar bears which live on the surface of ice and snow, these creatures actually live “in” the glaciers, underneath the surface.

The major difference between polar bears and rotifers/tardigrades is their size, one being very large while the others are microscopic (about half of a millimeter; 0.5 mm). Otherwise, these animals are remarkably similar to each other in that they share basic animal features like a nervous system, appendages, gastrointestinal tract, etc., just like humans!

By collecting rotifers and tardigrades from Svalbard glaciers and comparing their DNA, we can estimate they have lived in the High Arctic for more than 10 million years. This is surprising since glaciers in Svalbard (and the Northern Hemisphere in general) did not appear until ~2.5 million years ago, at the beginning of the Pleistocene era. Before this time period, the Earth’s climate was much warmer than present, well above the 1.5˚C “tipping point” currently being debated among scientists and politicians. Thus, it seems that glacier animals appeared well before there were glaciers, and when Earth’s climate was 3-4˚C warmer than present. How can this be possible?

The answer may be quite simple, and has some important implications for Svalbard’s future. Although Svalbard glaciers may melt within the next 50-100 years, it does not mean that ice on Svalbard will melt entirely. In fact, small patches of ice will likely remain for thousands to millions of years into future, based on biological/geological history. These areas of stable ice typically occur on the northern sides of steep cliffs, which are shaded during the summer and can accumulate lots of snow during winter, depending on wind patterns.

Many examples of ice patches are currently found on mainland Norway, some in areas that used to be glaciated. Historically, these were prime hunting grounds for early Norwegian settlers and Vikings, since reindeer and other animals visit ice patches frequently in summer months to cool off, drink water and escape insects. Ice patches are not considered glaciers because they do not move, but they offer an important refuge for both large and small animals in a rapidly warming climate. Indeed, we should recognize their value and take necessary steps toward their conservation.

Har du noe på hjertet, eller vil du fortsette denne debatten? Vi tar gjerne imot leserinnlegg og kronikker på post@svalbardposten.no.