DEBATT:

Folkehøgskole er ikke et år på vent

Da livet var vanskelig, ble folkehøgskolen et mål å strekke seg mot.

Folkehøgskoleelev Thea Walaas Brodahl ønsker at flere unge får samme mulighet som henne, uavhengig av hvilken økonomi de kommer fra.
Publisert

Dette er skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Regjeringen vil redusere stipendandelen for elever på folkehøgskole fra 40 til 15 prosent. Dersom forslaget blir vedtatt, vil mange unge sitte igjen med over 40.000 kroner mer i studiegjeld etter ett år på folkehøgskole.

Bakgrunnen for forslaget er at regjeringen ønsker at flere skal komme raskere gjennom utdanning og ut i arbeidslivet. Det er et mål jeg deler. Men for mange unge er folkehøgskole ikke en omvei. Det er nettopp det året som gjør at de velger riktig utdanning, gjennomfører studiene og blir tryggere på veien videre. 

Jeg går selv på folkehøgskole på Svalbard. Etter krevende år med sykehusbesøk, behandling for anoreksi og mye fokus på sykdom, var dette noe jeg bestemte meg for at jeg skulle få til. Da livet var vanskelig, ble folkehøgskolen et mål å strekke seg mot.

Nå er jeg her, og jeg opplever hver dag hvor mye et slikt år kan bety. 

Jeg opplever et år som handler om langt mer enn hundekjøring, friluftsliv og naturopplevelser. Jeg lærer å stå på egne bein, ta ansvar og utfordre meg selv. Jeg blir kjent med mennesker jeg ellers aldri ville møtt, og jeg får tid til å finne ut hvem jeg er og hva jeg ønsker videre i livet.

Samtidig får jeg vokse uten at alt måles i karakterer, studiepoeng eller prestasjoner.

Derfor reagerer jeg på regjeringens forslag om å gjøre folkehøgskole langt dyrere for framtidige elever. For mange unge er folkehøgskole ikke et friår. Det er et år som gir retning. Noen kommer rett fra videregående og er usikre på studievalg. Noen trenger et miljø som gir mestring og tilhørighet. Andre trenger avstand til prestasjonspresset før de går videre til studier eller jobb.

Jeg tror ikke veien til flere gjennomførte studier nødvendigvis er å få alle raskest mulig videre. Noen ganger er det motsatte riktig. Å bruke ett år på å bli tryggere på seg selv, oppdage egne interesser og finne motivasjon kan gjøre unge bedre rustet til å lykkes både i utdanning og arbeidsliv senere.

Derfor blir det feil når verdien av folkehøgskole måles opp mot studiepoeng alene. Folkehøgskolen har et annet formål. Den gir ikke formell kompetanse, men den gir erfaringer, modenhet, robusthet og selvtillit som mange tar med seg resten av livet.

Så må jeg spørre: Hvem skal ha råd til å dra?

Når året på folkehøgskole blir dyrere, blir terskelen høyere for alle. Men den blir høyest for dem som har minst. Risikoen er at folkehøgskole gradvis blir et tilbud for unge med god økonomisk støtte hjemme, mens andre må takke nei. Det ville vært synd, ikke bare for den enkelte, men for samfunnet.

Vi ønsker at unge skal ta gode valg, fullføre utdanning og finne sin plass i arbeidslivet. Da bør vi også ta vare på arenaene som hjelper dem med nettopp det. For meg er året på Svalbard en investering i framtiden. Jeg ønsker at flere unge får samme mulighet, uavhengig av hvilken økonomi de kommer fra.

Folkehøgskolen har ikke satt livet mitt på vent. Tvert imot hjelper den meg videre.

Har du noe på hjertet, eller vil du fortsette denne debatten? Vi tar gjerne imot leserinnlegg og kronikker på post@svalbardposten.no. 

Powered by Labrador CMS