KRONIKK:
Ny satellitt for nordlysforskning skutt opp
Unis-installasjoner vil være nyttige for kalibrering om bord på satellitten.
Dette er skrevet av en ekstern bidragsyter.
Det er spennende tider for alle som er interessert i verdensrommet. Den 19. mai ble forskningssatellitten SMILE - Solar wind Magnetosphere Ionosphere Link Explorer - skutt opp fra Kourou i Fransk Guyana. SMILE satellitten er et samarbeid mellom den europeiske romfartsorganisasjonens ESA og den kinesiske romfartsorganisasjonen CAS.
SMILE skal undersøke hva som skjer når partikler fra solen treffer jordens magnetfelt, og hvorfor vi får kraftig nordlys. SMILE vil også hjelpe oss med å varsle solstormer bedre. Slike solstormer kan gi fantastisk nordlys på nattehimmelen, men kan også skade satellitter, forstyrre navigasjon og radiokommunikasjon, og i verste fall slå ut kraftforsyningen.
Nordlys og effekter av romvær er også viktige forskningsområder for Universitetssenteret på Svalbard (Unis), som blant annet driver SuperDARN radaren og Kjell Henriksen observatoriet (KHO) på Breinosa. Disse Unis-installasjonene vil være nyttige for kalibrering - spesielt for nordlyskameraet om bord SMILE. På Breinosa står også Eiscat antennene som gjør målinger av ladde partikler i den øvre atmosfæren.
SMILE vil gå i en polar bane opp til 121.000 kilometers høyde. Dette gjør at satellitten kan observere nordlys i opptil 45 timer sammenhengende i hvert omløp.
SMILE har to viktige kamera om bord. Det ene kameraet skal ta ultrafiolette bilder av polområdene - da kan nordlys studeres selv om det er solskinn. Nordlys oppstår nemlig hele tiden, men vi kan ikke se det med det blotte øyet eller med de optiske instrumentene på Kjell Henriksen observatoriet når det er lyst ute.
Unis egen professor, Kjellmar Oksavik, leder det norske bidraget til det andre viktige kameraet om bord i SMILE. Hans forskningsgruppe ved Universitetet i Bergen har levert lukkemekanismen for et kamera som skal ta røntgenbilder av jordens magnetfelt.
Røntgenbilder er noe de fleste av oss bare kjenner fra tannlegen eller sykehuset. Men når ladde partikler fra solen treffer ytterkanten av jordens magnetfelt kan det oppstå svak røntgenstråling. SMILE-satellitten skal forsøke å fange opp denne strålingen for å lage bilder av magnetfeltets ytterkant. Dersom dette lykkes, vil vi kunne se hvordan jordens magnetfelt endrer seg når solstormene treffer jorden. Dette kan gi oss bedre forståelse av hvordan solstormer påvirker oss.
Før SMILE-satellitten kan levere sine første resultater og bilder, vil det gå noen måneder med grundig testing og oppstart. Først må satellitten plasseres i riktig bane og stabiliseres. Deretter foldes solpanelene ut, instrumentplattformene aktiveres, og annet nødvendig utstyr settes i drift. Til slutt skrus hvert enkelt instrument på og gjennomgår omfattende tester for å sikre at alt fungerer som forventet.
Romforskning og romrelatert virksomhet, med Unis, Eiscat og Ksat som ledende aktører, er viktig for utviklingen av samfunnet i Longyearbyen. På Unis er vi stolte av å være med på å forme denne utviklingen. Vi lover flere spennende oppdateringer, både om SMILE satellitten og annen forskning i tiden fremover.