Noen ord ved stengingen av Gruve 7

Innlegget ble fremført som en tale i Gruve 7, da gruvegangen ble stengt mandag 4. mai. 

Ved stengningen av Gruve 7 er den norske kulldriften på Svalbard ugjenkallelig slutt. En kulldrift som har vart i noe over 100 år, og som har dannet grunnlaget for norsk tilstedeværelse på øygruppen.

Åpning av en ny gruve innebærer glede, men den innebærer også bud om stengning en eller annen gang i fremtiden. Stengning av en gruve medfører vemod, et vemod som føles ekstra tungt når ingen ny gruve står klar til å ta over.

Kulldriften på Svalbard har i tillegg til uttak av kull også bestått i utvikling og oppbygging av kunnskap. Kunnskap som har bidratt til utvikling av særegne metoder og tilpasninger til naturforholdene med hensyn til kulldriften. Noe av denne kunnskapen vil bli bevart, mens en del av kunnskapen vil forvitre.

Det kanskje største bidraget som kulldriften har gitt, er oppbyggingen av Longyearbyen, en bergstad i likhet med Kongsberg og Røros. En arktisk bergstad som vil bestå selv om bergverksdriften er over, og som vil minne beboere og tilreisende om hva som har vært grunnlaget for den.

Longyearbyen er bygget opp av Store Norskes bergfolk. Bergfolk som ved stengningen av Gruve 7 vil spres for alle vinder. Vi som har fått lov til å være med på denne reisen, føler en dyp takknemlighet over å ha fått lov til å ta del i dette.

Ved stengningen av Gruve 7 er det derfor en trøst å være seg bevisst at bergverksdriften, både på Svalbard og andre steder, har bidratt til den levestandarden som vi i dag anser som selvsagt. Det meste vi omgir oss med, fra byggematerialer til mobiltelefoner, har sin opprinnelse i mineralriket, eller er bearbeidet av redskaper som har sin opprinnelse i mineralriket. En verden uten bergverksdrift i en eller annen form er derfor utenkelig.

Jeg vil derfor runde av med å lese et vers fra en bergmannssang som Store Norskes tidligere direktør, Einar Sverdrup, skrev for noe over 100 år siden, men hvis ord er gyldige den dag i dag:

«Det er aften, lyset stråler 

Kysser guld og sten på barm 

Bergmand husk da mens du skåler 

og mens vinen gjør dig varm: 

Vi har skapt den travle verden 

og det festbrus av vort fjeld. 

Bergmand lykke til på færden 

Når vi skilles her i kveld!»

Vi tar gjerne imot leserinnlegg og kronikker på post@svalbardposten.no.