Hvor blir det av MS «Billefjord»?

Dette er skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Man gjør seg virkelig noen tanker når man går langs kaien i sjøområdet i Longyearbyen. Der ser man båter fra alle verdenshjørner ligge side om side. De har selvsagt sine internasjonale papirer i orden, godkjent av sine respektive hjemland, og kan seile fritt – ikke bare inn og ut av Isfjorden, men også rundt hele Svalbard. Men samtidig møter våre egne lokale bedrifter en særnorsk vegg av byråkrati. Det oppleves som om systemet gjør det langt lettere for utenlandske aktører å operere fritt rundt øygruppen enn for de som faktisk bor her og driver bærekraftig nærturisme.

Kontrastene i hvordan regelverket håndheves, er direkte oppsiktsvekkende. Moderne katamaraner av glass og aluminium får seile over det åpne Barentshavet og godkjennes for drift. Samtidig får en ekte, solid og tradisjonell stålbåt som MS «Billefjord» – et skip bygget for tøffe arktiske forhold, som har bevist sin styrke i utallige stormer – seilingsnekt. Hvor ble det av sunn fornuft og vurdering av reell sjødyktighet når papirmølla teller mer enn sterke egenskaper på havet?

Det som gjør aller mest vondt å tenke på, er de lokale eierne som går i total uvisshet om bedriftens fremtid. Dette er dyktige, dedikerte lokale gründere som bor og lever i Longyearbyen, og som er totalt avhengige av sesongen. Nå tvinges de til å sitte og vente i månedsvis, mens byråkratiets kvern maler uendelig sakte. Det er ikke bare en bedrift som settes på vent – det er livsgrunnlaget til både ansatte og familiene deres.

Det er med dyp frustrasjon og stor urettferdighetsfølelse man følger situasjonen rundt MS «Billefjord» og Henningsen Transport & Guiding. Vi snakker her om en lokal familiebedrift som har bodd på Svalbard i generasjoner. De driver ikke med store ekspedisjonscruise rundt  øygruppen. De driver med bærekraftig nærturisme, de tar gjestene med på dagsutflukter utelukkende i Isfjordområdet, hvor de formidler Svalbards unike historie og kultur til de besøkende.

Slik vi forstår det, har rederiet gjort absolutt alt som har blitt krevd av dem fra myndighetenes side. De har utbedret alle pålegg, men likevel dukker det hele tiden opp nye hindringer. Nå holdes de igjen i Tromsø fordi myndighetene krever at en uavhengig tredjepart skal godkjenne dokumentasjonen. Det virker som om målstengene flyttes hver gang bedriften oppfyller et krav.

Midt i denne krevende krisen viser Henningsen Transport & Guiding en enorm profesjonalitet og ryggrad. De har kansellert alle seilinger frem til 30. juni og tilbudt alle gjester full refusjon eller gratis ombooking hos en annen leverandør. De setter kundene først, selv når systemet svikter dem og truer deres eget eksistensgrunnlag.

Vi kan ikke sitte stille og se på at lokal kompetanse, historie og bærekraftig drift blir spist opp av stivbeint byråkrati. Gi Henningsen seilingstillatelsen de har jobbet så hardt for!

Har du noe på hjertet, eller vil du fortsette denne debatten? Vi tar gjerne imot leserinnlegg og kronikker på post@svalbardposten.no. 

LES OGSÅ:

– Vi føler oss lurt

– Vi har nok begge en god porsjon stahet