KRONIKK:

Turisme i Longyearbyen: Hva dere liker – og hva dere er lei av

Innbyggerundersøkelsen fra 2025 viser at reiselivet i Longyearbyen oppleves som både verdifullt og belastende. Begge deler er sant. 

Reiselivsaktivitet har store ringvirkninger i et lokalsamfunn, skriver Moa-Maria From Kero.
Publisert

Dette er skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Med denne kronikken ønsker vi å si noe om bakgrunn, hva som bekymrer folk, og hva innbyggerne selv peker på at reiselivet bidrar med. Reiselivsaktivitet gir mye – og krever også mye. Derfor må vi forvalte den med klokskap, kunnskap og i fellesskap.

Vi vil begynne med å takke alle dere som har tatt dere tid til å svare på vår innbyggerundersøkelse, og at dere er rause med å dele erfaringer, irritasjoner, og gode forslag. Det er et engasjement vi både setter pris på og tar på alvor. Vi leser og anerkjenner også de debattinnleggene som er blitt publisert i det siste.

Moa-Maria From Kero er ansvarlig utvikling og samfunnskontakt i Visit Svalbard.

Reiselivsaktivitet har store ringvirkninger i et lokalsamfunn, og det handler like mye om verdiskaping, tilbud og opplevelser, som hverdagsliv, trygghet og identitet.

«Hvorfor har vi turisme i Longyearbyen?»

Longyearbyen er et resultat av at mennesker har investert, satset, drømt og i felleskap bidratt til å utvikle bosetningen. Selv om vi i dag må importere det meste, skaper vi hver dag verdier her i Longyearbyen.

Denne lille byen langt i nord er nå et hjem, arbeidsplass, møteplass, kulturarena – og et reisemål som mange drømmer om hele livet.

Å satse på reiseliv var også et forsøk på å utvikle Longyearbyen. Siden tidlig 1990-tallet har reiselivsutvikling i Longyearbyen fungert som et bevisst omstillingsprosjekt. Rammene i St. Meld nr. 50 (1990–1991) la grunnlaget for den første reiselivsplanen utarbeidet av Svalbard Næringsutvikling AS, og den lokale reiselivsnæringen ved Svalbard Reiselivsråd tok utfordringen med å følge opp de konkrete tiltakene i planen.

«Hvorfor gjennomfører Visit Svalbard innbygger-undersøkelser?»

Den lokale reiselivsnæringen var gjennom Svalbard Reiselivsråd tidlig selvregulerende, med et stort fokus på ansvarlighet. Man organiserte guideopplæring og utformet forpliktende retningslinjer for ferdsel.

I 2001 overtok reiselivsrådet ansvaret for Info-Svalbard, som etter hvert ble destinasjonsselskapet Visit Svalbard. Nå, som på 90-tallet, tar den lokale reiselivsnæringen via Visit Svalbard et bredt ansvar, og påtar seg oppgaver innen besøksforvaltning, informasjon og koordinering som går utover det rent kommersielle.

Over 60 prosent av alle årsverk i Longyearbyen er nå tilknyttet reiseliv.

En av våre oppgaver er å gjennomføre jevnlige innbyggerundersøkelser. Våre undersøkelser fungerer som et svært viktig kunnskapsgrunnlag for hvordan vi skal forstå oss selv og utvikle oss videre.

«Hva mener fastboende er det mest positive med reiselivet?»

Når innbyggerne beskriver det mest positive ved reiselivet, går flere svar igjen fra tidligere undersøkelser. Dere svarer at reiselivet bidrar med arbeidsplasser og lokal verdiskaping, og har blitt en stadig viktigere del av fundamentet til et levende lokalsamfunn.

Mange peker også på at reiselivet gir grunnlag for et bredt service- og kulturtilbud: butikker, restauranter, arrangementer, festivaler og et mer aktivt byliv. Det nevnes at turismen bidrar til at det er flere flyforbindelser og mer tilgjengelighet av varer og tjenester enn samfunnets størrelse alene skulle tilsi, selv om flybillettene kan være både vanskelig å få kjøpt og er for dyre.

I tillegg beskrives reiselivet som en kilde til mangfold i kompetanse og perspektiver, og internasjonal dynamikk, der møte med nye mennesker kan gi nye impulser og perspektiver. Flere peker også på turismens potensial for kunnskapsformidling om Arktis, natur og klima, og at guiding og gode opplevelser kan bidra til økt miljøbevissthet som gjester tar med seg hjem.

«Hva mener fastboende er det mest negative med reiselivet?»

Samtidig er dere også veldig tydelige på hva som oppleves som belastende. I fritekstsvar og oppsummeringer går dette igjen:

Kapasitetsutfordringer, hvor byen tidvis oppleves overfylt. Særlig på dager med store cruiseanløp, hvor mange påpeker at infrastrukturen ikke er dimensjonert for toppene – alt fra avfall og sanitærfasiliteter, til ferdsel og trafikkflyt. Herunder beskrives også pris- og levekostnadspress, og utfordringer med korttidsutleie i boligområder.

Miljø- og klimabelastning trekkes naturlig også frem som en bekymring – utslipp fra fly og skip, og slitasje på sårbar natur, forsøpling og forstyrrelse av dyreliv.

Fastboende opplever tidvis byen som overfylt, ifølge innbyggerundersøkelsen til Visit Svalbard.

Og så det som kanskje har den største direkte påvirkningen, og det som går mest inn på hverdagslivet: atferd og hensyn. Flere beskriver uønsket fotografering, særlig av barn, nærgående opptreden ved hus og utstyr, regelbrudd og trafikkfarlig ferdsel. Og ikke minst en opplevelse av at noen rett og slett ikke forstår at dette er hjemmet vårt - ikke en dyrepark, ikke en scene eller en kulisse for «kult innhold» i sosiale medier.

«Hvor skal vi, og hvem er vi nå?»

Det berører også et verdibasert og dypere lag: identitet. Flere uttrykker uro for at Longyearbyen skal bli mer «turistresort» enn lokalsamfunn – at vi mister noe av det som gjør stedet vårt til vårt hjem. Dette handler ikke bare om trengsel eller irritasjon, men om hva slags sted vi ønsker at Longyearbyen skal være i en tid der samfunnet er i omstilling, og en frykt for fortsatt volumvekst og «turistifisering».

 Vi vil her lette én av bekymringene dere har: vekst i volum. Det blir nemlig ingen flere hoteller eller andre overnattingssteder i Longyearbyen, ergo er det heller ikke rom for mange flere gjester enn det vi har i dag. I tillegg melder staten om nye reguleringer av cruiseturisme på Svalbard, som vil kunne redusere omfanget av cruiseanløp. Vi kan derfor anta at det kan bli færre besøkende i fremtiden, ikke flere.

Gitt dagens utforming av vårt lokalsamfunn og nasjonale politiske føringer, eksisterer det per nå ikke et reelt «enten–eller»-valg mellom reiseliv og annen aktivitet i Longyearbyen. Derfor må vi forholde oss til «både–og»-perspektivet. Vi må sameksistere, og leve med hverandres gode og dårlige sider.

Den lokale reiselivsnæringens mål er derfor å utnytte den kapasiteten vi har bedre, gjennom hele året, og vi ønsker gjestene skal bli lengre. I tillegg vil vi bidra til å etablere en besøksforvaltning som gjør det enklere å sameksistere som lokalsamfunn og reisemål. Dette er også i tråd med de rammene staten har satt: utvikling innenfor miljømålene, og med verdiskaping fremfor volum.

«Hva skal vi gjøre videre?»

Det er lettere å svare på hva vi kan gjøre i den nærmeste fremtiden. Vi har fått mange gode forslag til tiltak man kan gjøre for å avhjelpe ulike utfordringer. Visit Svalbard har de siste årene jobbet systematisk med informasjonstiltak, og vi trapper nå opp innsatsen ytterligere.

Dere etterlyser også noe veldig konkret: synlighet, og kanskje en følelse av at det finnes en hånd på rattet når det blir folksomt i byen. Vi har derfor et mål om å være mer til stede i byrommet og på arrangementer, og være i mer løpende kontakt med både fastboende og besøkende.

Men Visit Svalbard er bare én aktør, med begrensede ressurser, og vi kan ikke være overalt – hver dag, i alle gater, på alle arrangementer. Her mener vi at det kommende besøksbidraget blir en del av løsningen som kan finansiere både hard og myk infrastruktur. Som fortau, gangveier, skilting, traseer og toaletter - men også besøksstyring, informasjonstiltak og reisemålsledelse. I innbyggerundersøkelsen etterspør fastboende nettopp slike tiltak for å redusere konflikt og slitasje.

I undersøkelsen uttrykker flere uro for at Longyearbyen skal bli mer «turistresort» enn lokalsamfunn.

Vi trenger også deres hjelp: flere øyne og ører, og en kultur for at vi melder fra når noe ikke fungerer. Det gir oss et bedre grunnlag for å sette inn tiltak og følge opp der det trengs.

Husk at døra til Turistinformasjonen er åpen fra klokken 10 til 16 hver dag. Har du innspill, frustrasjoner, idéer, eller bare lyst til å prate om reiseliv, bolyst, identitet eller fremtid – kom innom på en kaffe. Vi er selvsagt også tilgjengelig på telefon, e-post eller melding. Det er i dialogen vi får til de beste løsningene. 

Takk for at dere bryr dere

Det er krevende å bo i et samfunn i omstilling. Det er krevende å balansere mål om verdens best forvaltede villmark, sikkerhet, kultur, klima og hverdagsliv – samtidig som en urolig verden banker på døra.

Omstilling og utvikling bør skje med én viktig forutsetning – at vi som bor her får være med å forme retningen.

Takk for alle svar. Takk for engasjementet. Takk for at dere gidder å si fra. Vi gleder oss til fortsettelsen.

Har du noe på hjertet, eller vil du fortsette denne debatten? Vi tar gjerne imot leserinnlegg og kronikker på post@svalbardposten.no. 

Powered by Labrador CMS