Arktis’ tunge hemmelighet

Dette er skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Har du sett insekter eller andre småkryp på Svalbard? Kanskje noen fluer på varme sommerdager som kan se ganske like ut? En plagsom mygg i noen daler? Kanskje spyflua som soler seg på veggen av huset eller hytta di om våren? 

Mange vet ikke at det finnes flere insekter på Svalbard enn dette. Men selv om de er små, utgjør det enorme antallet av kun spretthaler på Svalbard en samlet vekt på over 3.000 tonn. Langt mer enn vekten av svalbardrein og isbjørn til sammen. Men det er finnes langt flere enn kun spretthalene. 

På Svalbard har vi over 220 insektarter som er kjente, og i tillegg til dem finnes det mange andre arter av mindre iøynefallende småkryp: meitemark, bjørnedyr (tardigrader) og midd, for å nevne noen få. 

Disse dyrene er små. Likevel spiller de en sentral rolle i økosystemet og miljøet vi alle daglig kan observere og nyte på Svalbard. Uten aktiviteten til disse små dyrene ville det nesten ikke vært jord, det ville vært få planter, ingen snøspurv og få reinsdyr. 

Dessuten danner de i sin egen verden et komplekst og dynamisk samfunn i jorda, bestående av sankere, planteetere og jegere. 

En av de mest tallrike gruppene av disse dyrene er spretthalen (Collembola), med hele 71 arter kjent på Svalbard. Spretthalene har ofte en rørformet kropp og varierer i størrelse fra 0,1 til 3,0 millimeter i lengde. 

De kalles spretthaler fordi de har en «fjær» i halen. Denne holdes vanligvis under kroppen, men når dyret trenger å unnslippe raskt, slipper spretthalen denne fjæren, som presser mot bakken og slynger dyret opp i luften. Det gjør at spretthalen kan forflytte seg over 10 centimeter, som for et så lite dyr tilsvarer omtrent 100 ganger kroppslengden. Til sammenligning hoppet gullvinneren i lengdehopp for menn under OL i Paris 2024 kun 4,5 ganger sin egen kroppslengde. 

Men hvor viktige er småkrypene egentlig når de er så små og veier så lite som de gjør? Bør vi bry oss om dem eller bare fortsette å overse det som ikke er synlig for oss? 

De er kanskje små, men de er også svært tallrike. Tettheten varierer betydelig mellom ulike vegetasjonstyper, men i varme, frodige og vegetasjonsrike områder som Adventdalen eller Endalen, står du på flere tusen dyr per fotavtrykk når du vandrer ute på tundraen. 

Når du nå kanskje forstår hvor mange dyr disse småkrypene kan være, er det kanskje lettere å skjønne at den totale biomassen kan være betydelig. Likevel kan det være vanskelig å fatte hvor stor den egentlig er. 

For hele planeten har en nylig studie anslått at vekten av spretthaler alene er fire ganger så stor som vekten av alle landlevende virveldyr. Det er fire ganger vekten av alle fugler, pattedyr og reptiler som du finner på land, til sammen! 

Virkelig forbløffende – og Arktis’ tunge hemmelighet.

Har du noe på hjertet, eller vil du fortsette denne debatten? Vi tar gjerne imot leserinnlegg og kronikker på post@svalbardposten.no.