Tror på flere bjørnebesøk

Onsdag morgen tuslet en isbjørn helt inntil husveggene i Vei 238. Isbjørnforsker Jon Aars tror vi må venne oss til at det blir flere bjørn i Isfjorden.

Ingvild Sæbu Vatn fotograferte isbjørnsporene som var like utenfor stuevinduet hennes i Vei 238-23b.
Publisert
Bjørnesporene fører rett inn i boligfeltet ved Vei 238. Dette kan vi se oftere, tror forsker Jon Aars.
Jon Aars tror det blir vanligere med møter med isbjørn framover.
Sporene forteller om størrelsen på dyret som var på bybesøk denne uka.
Bjørnesporene fører rett inn i boligfeltet ved Vei 238.

Tidlig onsdag morgen fikk Ingvild Sæbu Vatn melding fra en nabo om at det var isbjørnspor like utenfor huset deres i Vei 238-23b. Hun bor i 1. etasje i leiligheten som vender mot Adventdalen og kunne ta bilde av sporene fra stuevinduet.
– Hva syns du om å ha bjørn like utenfor vinduet?

– Jeg syns egentlig det er litt morsomt, men så tenker man jo at da er bjørnen ganske nærme. Jeg kom hjem etter en tur på byen i natt, da var det mørkt. Om bjørnen hadde tuslet rundt på et annet tidspunkt, skulle det ikke så mye til for at jeg hadde møtt på den. Det hadde vært bedre å ha den på litt bedre avstand, sier hun.

Ble skjelven
Eva Therese Jenssen bor også i huset isbjørnen besøkte.

– Først så jeg at det var mange biler parkert ved hundegården og at kullbilen sto i ro. Så hørte jeg signalpistolskudd og syntes det hørtes nært ut. Jeg så ut vinduet, og så isbjørnspor like utenfor leiligheten, sier Jenssen.

Hun ble litt skjelven av tanken på at bjørnen hadde vært like utenfor.
– Jeg var ute i går kveld og kom hjem i 23.30 tiden. Det er ekkelt å tenke på at bjørnen kanskje var i nærheten allerede da. Jeg fikk litt støkk i meg, sier hun.

Sysselmannen fikk melding om at isbjørnen var ved hundegården rundt klokken 07.30 på morgenen. Da de kom frem satt den mellom hundegårdene til hundeklubben og Svalbard Villmarkssenter. Sysselmannen fikk skremt den med signalskudd og fulgte den med helikopter mot Mälardalen hvor den var da Svalbardposten gikk i trykken onsdag kveld.

– Folk må følge med selv og være observante uansett hvor de ferdes, oppfordrer Sysselmannsførstebetjent Trond Olsen.

Bjørn i byen
Denne høsten har det vært flere episoder med bjørn i nærheten av Longyearbyen. I forrige avis skrev Svalbardposten om isbjørnen som tok inn på hotell i Pyramiden, og i august måtte studenter fra Arktisk Naturguide-studiet evakuere leiren de hadde ved morena til Nordenskiöldbreen på grunn av en bjørn som ikke lot seg skremme.

Isbjørnforsker Jon Aars ved Norsk Polarinstitutt tror vi må venne oss til å ha isbjørn i nærheten.

– Folk som har bodd lenge i Longyearbyen vet at det var høyst uvanlig å se isbjørn nær eller i byen tilbake i tid. Nå er det er noe som skjer. Vi ser det vi også når vi er ute, og ikke minst av alle rapportene vi får, at det er mer bjørn i Isfjorden. Vi tror det er noe vi må regne med framover, sier han.

Isbjørnforskeren tror i hovedsak det økende antall bjørn skyldes at det er lenge siden isbjørn på Svalbard ble fredet. Det skjedde i 1973. Nå er isbjørn kommet tilbake til områder der de ble skutt ut da det var jakt.

På samme sted
At det har tatt så lang tid før bjørnene har kommet tilbake, har en naturlig forklaring.
– Genetikkstudier viser at bjørner gjør det samme og holder seg i de samme områdene over flere generasjoner, sier Aars.

– Hvilke dyr er det som bryter ut?

– Dersom det blir en økning i tallet bjørn i et område, kan det være at noen tenker at de vil prøve noe annet. Det kan også komme av endringer av forholdene. For eksempel at bjørnene har hatt dårlige forhold i Woodfjorden noen år og at noen tenker at de skal gå nedover vestkysten og ser hvordan det er der. Og så tenker de at det gjør jeg igjen neste år, for det funket bedre enn det jeg gjorde i fjor, sier Aars.

Han legger til at unge dyr også tenderer til å kunne prøve noe annet enn foreldrene.

– Det kommer flere

Han tror det vil komme flere bjørner til Isfjorden i årene som kommer, og totalt er det flere bjørn på Svalbard nå enn det var rundt 1970.

– Når vi først ser bjørner i et område, kan vi gå ut fra at det er en trend som vil fortsette, om det ikke skjer noe i området som er i disfavør av dyrene, sier Aars.
Om det blir lite is, kan det bli flere sultne bjørner. Da blir det større sjanse for møter mellom isbjørn og mennesker.

– Bjørn som bryter seg inn i hytter tror jeg kommer til å se mer av, sier Aars.

Mange peker på at klimaendringene kan føre til færre isbjørn. Dersom klimaet har en effekt, kan tallet på bjørn gå ned.

– Men dersom det blir færre bjørn i Barentshavet om ti år, betyr ikke det at det nødvendigvis blir færre på vestkysten av Spitsbergen, sier Aars.

Mellomstor bjørn
Seniorrådgiver i natur- og artsforvaltning Eigil Movik hos Sysselmannen forteller at det er vanskelig å si alder og kjønn på bjørnen som var på bybesøk denne uka.

– Men det så ut til å være en mellomstor bjørn, sier han.
Sysselmannen kunne ikke se noen merker på bjørnen.

Powered by Labrador CMS