DEBATT:

Lokal kunnskap gir bedre forvaltning av Svalbard

Når staten utformer forvaltningsregimer, bør lokale stemmer ha en reell plass ved bordet.

Den lokale erfaringen og kunnskapen bør brukes mer, ikke mindre, mener John-Einar Lockert.
Publisert

Dette er skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Reiselivet er nå den viktigste private næringen i Longyearbyen. Norsk eierskap, arbeidsplasser og fast bosetting er avgjørende for norsk tilstedeværelse på Svalbard. Med den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen som bakteppe, er dette viktigere enn på lenge.

I over 30 år har Svalbard Adventures drevet ansvarlig, tilpasset oss strenge miljøkrav og investert i bærekraftige løsninger. Gjennom vår aktivitet viser vi frem Svalbards ville natur på en skånsom måte. Vi har alltid tilpasset våre turer til natur og dyreliv, ikke motsatt.

Reiselivet trenger fornuftige og forutsigbare rammer

Regjeringen har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å vurdere behov for endringer i motorferdselsregelverket på Svalbard «i lys av endrede naturforhold, ferdselsmønstre og ferdselsformer», slik regjeringen selv begrunner det. Miljødirektoratet fikk en frist til 17. august for sitt arbeid.

I den videre politiske prosessen håper vi både regjeringen og de andre politiske partiene ser verdien av et lokalt forankret og bærekraftig reiseliv på Svalbard. 

Skal vi opprettholde og videreutvikle den norskeide turistnæringen, trenger vi stabile og forutsigbare rammer. Privat næringsliv og helårsarbeidsplasser er de som har sikret stabil bosetting og synlig tilstedeværelse på øygruppen. Det vil det også være i fremtiden. 

Lokal kunnskap gir bedre forvaltning

Lokale aktører med fast bemanning, lokalkunnskap og langsiktige investeringer tar ofte større ansvar for både sikkerhet og natur, enn aktører som bare er innom i korte perioder.

Vi kjenner dyrelivet, og vi vet hvilke områder som tåler ferdsel og hvilke som ikke gjør det. Ikke minst vet vi hva slags regelverk som gir samlet best forvaltning av naturressursene på Svalbard.

Næringslivet og lokalstyret har over tid klart å finne løsninger som balanserer næringsaktivitet, bosetting og natur på en måte som brede og lite treffsikre reguleringer ikke klarer. Når staten utformer forvaltningsregimer, bør lokale stemmer ha en reell plass ved bordet. Ikke bare som høringsinstans, men som en integrert del av kunnskapsgrunnlaget. Den lokale erfaringen og kunnskapen bør brukes mer, ikke mindre.

Det handler ikke om å lempe på miljøkravene, bli mindre ansvarlige eller mer opportunistiske. Snarere tvert om. Vi skal fortsette å være en av verdens best forvaltede villmarker. Men veien dit går ikke gjennom å svekke det lokale selvstyret og innføre brede og lite treffsikre forbud. Den går gjennom å gi oss rammer som gjør det mulig å fortsette driften.

Norsk tilstedeværelse og fast bosetting er avgjørende for vår suverenitetshevdelse. Det perspektivet må også være en del av vurderingen når reguleringer på Svalbard utformes.

Har du noe på hjertet, eller vil du fortsette denne debatten? Vi tar gjerne imot leserinnlegg og kronikker på post@svalbardposten.no. 

Powered by Labrador CMS