Longyearbyen lokalstyre har trygg økonomistyring

Dette er skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

SV har rett i én ting: Nye stillinger skal ikke være en lettvint løsning. Men vedtaket om å styrke kapasiteten for samfunnsutvikling er ikke en lettvint løsning, den er et uttrykk for trygg styring.

Vi står fortsatt i en nødvannsløsning og samtidig i en omfattende konseptvalgsutredning for ny vann- og reservevannsforsyning. I tillegg går vi inn i en lang periode med andre store investeringer i energi, boliger, avløp, flyplass, havn, bygg, og annen kritisk infrastruktur. Da blir det uforsvarlig å vente med å rigge oss til prosjektmengden allerede har tatt overhånd.

Dette ligger ikke langt framme i en uklar framtid, arbeidet er i gang. De viktigste avveiningene må inn tidlig dersom dette skal bli noe annet enn kaos og uro: Hva skal komme først? Hvilke krav skal stilles? Hvordan sikrer vi at vann, energi, veier, bygg, boliger og dagligliv henger sammen? Hvem passer på lokalsamfunnets interesser når mange sterke byggherrer og statlige aktører skal arbeide her samtidig?

Det er fort gjort å se fire stillinger isolert og regne på hva de vil koste, men trygg økonomistyring handler også om å se kostnaden ved å komme for seint inn. Longyearbyen står foran investeringer i størrelsesorden 15–20 milliarder kroner over de neste 10–20 årene. Vi må ha folk som kan sette kravene i disse prosjektene før andre låser rammene.

Det er dårlig økonomistyring å møte denne virkeligheten med en organisasjon som vi ikke engang har rigga for ordinær drift. Og vi er på ingen måte i ordinær drift. Vedlikeholdsetterslepet er formidabelt. Vi har havna der nettopp fordi tekniske tjenester og bevarende vedlikehold ikke har vært prioritert av politikerne. Man vinner sjelden valg ved å si at man skal legge nye rør.

I 2023 overtok vi en økonomi som krevde tøffe prioriteringer. Det ble gjort. Samtidig har vi jobbet systematisk for at staten skal ta et større ansvar for energi, kritisk infrastruktur og Longyearbyens økonomiske handlingsrom. Nær 408 millioner kroner i energistøtte og rammeøkningen på 23,1 millioner kroner er viktige resultater av dette lokale samarbeidet. Det fritar oss ikke fra å prioritere, men det gir oss en mulighet til å bruke handlingsrommet klokt.

Selvsagt skal vi være opptatt av bemanning, sykefravær og gode tilbud i skole og barnehage. Det har lokalstyret vært hele veien, også i årene da vi måtte gjøre de mest krevende kuttene. Vi skal fortsatt følge opp behov og sårbarheter i oppvekstsektoren. Det gjør vi ved å gi tillit og rammer til de dyktige fagfolkene vi har i oppvekstsektoren.

Jeg synes det blir lite treffsikkert å sette ansettelser innen samfunnsutvikling opp mot barn og unge, for dette henger tett sammen. Skolen, barnehagene, Svalbardhallen, svømmehallen og kulturbyggene er avhengige av at vi har folk som kan planlegge, følge opp, vedlikeholde og utvikle infrastrukturen de hviler på. Barn og unge trenger trygt vann, fungerende bygg, gode uteområder og en by som henger sammen. Oppveksttjenestene blir ikke sterkere av at infrastrukturen forfaller og prosjektkapasiteten svakere.

Det er riktig at våre oppgaver er i endring. Svalbard Energi er overført til Store Norske, og enkelte eiendomsoppgaver er flyttet. Rollen vår endres også: Longyearbyen lokalstyre må være en sterk bestiller, myndighet og samordner når energi, vann, boliger, arealer og store byggeprosjekter møtes i et lite lokalsamfunn i store endringer

Vedtaket gir administrasjonssjefen fullmakt til å opprette inntil fire stillinger. Det er en nøktern styrking av teknisk kapasitet i en situasjon der behovet allerede er stort. Det handler om å sikre at Longyearbyen har nok kompetanse til å styre utviklingen til beste for oss som bor her.

Trygg økonomistyring handler om å se lenger enn neste budsjettår. Vi skal ta vare på barn og unge nå, og sørge for at Longyearbyen fortsatt er et sted der familier kan leve gode liv når prosjektene ferdigstilles, men også mens byen bygges om.

Det toget går allerede. Da må vi i hvert fall sørge for å kunne være med om bord, men aller helst sitte i lokomotivet.

Har du noe på hjertet, eller vil du fortsette denne debatten? Vi tar gjerne imot leserinnlegg og kronikker på post@svalbardposten.no.