Longyearbyen lokalstyre trenger trygg økonomisk styring

Dette er skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Longyearbyen lokalstyre skal få flere ansatte og det er bare å gratulere. Onsdag 16. september vedtok lokalstyret å gi administrasjonssjefen fullmakt til å opprette inntil fire nye stillinger innen plan, byggesak og samfunnsutvikling. Venstre, med lokalstyreleders dobbeltstemme, vedtok dette alene uten støtte fra noen andre partier i lokalstyret.

Jeg mener det er grunn til å stille spørsmål ved om dette vedtaket egentlig var så klokt.

Ikke fordi jeg mener administrasjonen ikke har nok å gjøre. Longyearbyen står foran store oppgaver og vi trenger «alle mann på dekk». Men som politikere har vi også et ansvar for å prioritere mellom alle behovene i organisasjonen, og de er det mange av.

Her snakker vi om anslagsvis 4 til 5 millioner kroner i økte årlige kostnader. Det er penger som påløper oss hvert eneste år i framtidige budsjetter. Derfor mener jeg dette burde vært behandlet som en del av budsjett- og økonomiplanprosessen. Da kunne vi sett de faktiske konsekvensene:

Hva betyr fire nye årsverk for økonomiplanen 2027–2030? Hva må eventuelt prioriteres ned? Og hva betyr det for resten av tjenestene våre?

For samtidig som vi skal styrke administrasjonen og de legger sitt hovedfokus på planlegging, prosjekter og forvaltning, har lokalstyret flere ganger bedt om at det skal komme på plass en miljøterapeut eller miljøarbeider på skolen. Det har fortsatt ikke skjedd. Barnehagene har også utfordringer med å skaffe vikarer, og det er lite fokus på hvordan vi kan sikre sårbarheten ved sykefravær.

Det er utrolig å se hvor stor viljen er til å få på plass ansatte i tjenester på Næringsbygget, men ikke ute i oppvekstsektoren, der politikerne faktisk har bedt om å få på plass folk. Spørsmålet er for meg ganske enkelt. Hva skal vi prioritere?

Jeg er bekymret for at økte faste kostnader på ett område vil redusere handlingsrommet på andre områder, særlig innen de ikke-lovpålagte tjenestene. Det er ofte her kultur, fritid, forebygging og tilbud til barn og unge merker økonomiske innstramminger først.

Det blir enda vanskeligere å forklare når Longyearbyen lokalstyre samtidig har fått færre oppgaver. Vi har solgt boliger til Statsbygg og overført Svalbard Energi til Store Norske. Oppgaveporteføljen vår er altså endret og på enkelte områder redusert. Hvordan forklarer Venstre til innbyggerne i Longyearbyen at vi har fått færre oppgaver, men likevel skal bruke flere millioner kroner hvert år på flere ansatte?

Det kan finnes gode svar på det. Men da må de dokumenteres. Det var nettopp derfor SV fremmet forslag om å få et bedre beslutningsgrunnlag på plass før vi eventuelt ga fullmakten til administrasjonssjefen. Arbeiderpartiet og Høyre var med på det. Venstre var det eneste partiet som støttet oppbemanningen på Næringsbygget.

Det er selvfølgelig legitimt å mene at administrasjonen trenger flere folk. Men jeg har vanskelig for å se hvordan det kan kalles trygg økonomisk styring å binde opp flere millioner kroner i årlige kostnader før vi har sett hvilke konsekvenser det får for de øvrige prioriteringene våre.

Ansvarlig økonomistyring handler ikke bare om hva vi har råd til i dag. Det handler også om hva vi får mindre råd til i morgen. Og når konsekvensen kan bli mindre handlingsrom for barn og unge, mener jeg dette var feil prioritering. Vi må ikke bare spørre hva vi har råd til å gjøre. Vi må også spørre hva vi har råd til å la være å gjøre.

Vi trenger en ny politisk ledelse i Longyearbyen, og det er gledelig at det bare er ett år til neste valg.

Har du noe på hjertet, eller vil du fortsette denne debatten? Vi tar gjerne imot leserinnlegg og kronikker på post@svalbardposten.no. 

LES OGSÅ:

Steile fronter i lokalstyret:

Ble ikke enige om oppbemanning

LL vil bemanne opp for å unngå lengre saksbehandlingstid