Minneord:
Polarforskeren som satte spor
Yngvar Gjessing (1938-2026).
Yngvar var en utpreget feltforsker. Polarforskning – snø, is og mikrometeorologi – var hans spesiale, skriver tekstforfatterne. Her fra feltarbeid.
Foto: Heidi Anett Grønsten
Yngvar Gjessing la inn årene for godt den 4. juli. Han var født i Oslo i 1938, men vokste opp i Luster før familien kom til Bergen i 1944. Han tok hovedfagseksamen i meteorologi ved Geofysisk institutt og UiB i 1965, og var siden tilknyttet instituttet der han gikk gradene fra vitenskapelig assistent til professor.
Faren, Trygve Gjessing, var lege og gjorde en stor innsats under krigen hvor han sannsynligvis reddet mange mennesker fra en trist skjebne. Dette satte nok spor i den unge guttens sinn, og Yngvar var hele livet opptatt av å støtte de svake i samfunnet. Dette førte til at han, i tillegg til å være en omsorgsfull veileder for sine norske studenter, hjalp mange internasjonale studenter fra mindre privilegerte bakgrunner til å komme til Norge og studere her.
Særlig var Yngvar engasjert i Tibet, og klarte det kunststykket å få i stand undervisning og forskning der i forståelse med både tibetanerne og kinesiske myndigheter.
Yngvar var en utpreget feltforsker. Polarforskning – snø, is og mikrometeorologi – var hans spesiale. Han deltok på hele sju ekspedisjoner til Antarktis. På en av de første ekspedisjonene skulle de måle tykkelsen av den mektige isbreen som dekker Antarktis. Utstyret var enkelt, fraktet inn med trekkhunder; de boret hull i isen som de så ladet med dynamitt. Ved å måle refleksjonene av lyden på overflaten kunne de beregne tykkelsen etter ekkolodd-prinsippet. Nå vet vi derfor at den kan være opptil 4 km tykk.
Yngvar var også involvert i de meteorologiske målingene på Hurum som mulig ny hovedflyplass. Målingene gjorde at flyplassen i stedet ble lagt til Gardermoen. Dette gav Yngvar mer oppmerksomhet fra pressen enn han satt pris på.
Yngvar spilte en avgjørende rolle i oppbyggingen av Universitetetssenteret på Svalbard (UNIS), etablert i 1993. Han startet i en bistilling, men ble etter hvert fulltids professor (1997-2002), og i sitt ess på ekspedisjoner med studentene med snøscooter, båt eller til fots.
Kongen tildelte Yngvar St. Olavs Orden av 1. klasse i 2006 for hans virke.
Svalbard-entusiasten ble boende i Longyearbyen også som pensjonist, og vi er mange som har fått oppleve den legendariske gjestfriheten og de åpenhjertige samtalene hjemme hos Yngvar.
Tusen takk for at vi fikk bli med på veien,
Av Tor Gammelsrød, Anak Bahadur Bhandari, Inger Hanssen-Bauer, Frank Nilsen. På vegne av venner, kolleger og tidligere studenter ved Geofysen og UNIS.