Vær med og utvikle Longyearbyen til et tryggere sted å leve på permafrost

Dette er skrevet av eksterne bidragsytere. Innlegget gir uttrykk for skribentenes holdninger.

Svalbard opplever noen av de raskeste klimaendringene i Arktis og disse endringene påvirker permafrosten som Longyearbyen er bygget på.

Endringer i permafrost er allerede synlig i fjellsidene og flere steder i byen. Samtidig har Longyearbyen også en veldig stor årlig utskiftning av befolkningen, og mange nyinnflyttede har verken erfaring med eller kunnskap om de lokale forholdene.

For å møte denne situasjonen er det viktig å utvikle og dele kunnskap i samarbeid med lokale interessenter. Vi trenger mer kunnskap om tilstanden til permafrosten og hvordan endringer i den påvirker byens infrastruktur, kulturminner og områder rundt byen som brukes til friluftsliv.

Samtidig er det også viktig at lokalbefolkningen deltar i diskusjonen om hvordan vi best kan leve med permafrosten, hvordan vi opplever tining av permafrost og om tiningen påvirker dagliglivet. Som innbygger kan man faktisk også nå bidra direkte til denne kunnskapen ved å selv gjøre viktige målinger av permafrosten.

Forskningsprosjektet ThawingLYR, som er støttet av Norges forskningsråd, undersøker først og fremst samfunnets behov for å tilpasse seg endringer i permafrosten. Vi utvikler en omfattende kunnskapsbase som skal bidra til bærekraftig forvaltning av Longyearbyens infrastruktur, kulturminner og fjellsider – som alle på ulike måter påvirkes av permafrosten og endringer i den som følge av klimaendringene. Vi er en tverrfaglig prosjektgruppe med partnere fra ti norske institusjoner og organisasjoner.

Midtveis i prosjektet har vi nå utviklet en første versjon av et nettbasert overvåkingssystem for permafrost og meteorologi. Systemet samler målinger fra prosjektets egne installasjoner og fra andre målestasjoner i Longyearbyen.

Nå ønsker vi å vise fram og teste systemet sammen med ulike brukere i byen. Derfor inviterer vi til et åpent møte og dialog tirsdag 8. september, hvor overvåkingssystemet presenteres for å motta innspill.

Vi kommer blant annet til å vise nye permafrostdata fra de nye 40 meter dype borehullene som vi har boret på Elvesletta. Vi kommer også til å vise hvordan permafrost påvirker bygninger og veier, og presentere arbeidet vårt med den sosiale tilpasningen som permafrosten krever. Vi vil også invitere til samtaler om lokale permafrostforhold og om hvordan systemet bør videreutvikles.

Dette gjør vi fordi dialogen vi hadde på et åpent møte for et år siden, viste at det er et ønske om å kunne lære mer om permafrost og være med på forskningsaktivitetene våre. Og flere i Longyearbyen fikk utstyr og assistanse til å sette opp en liten værstasjon ved hjemmene sine. Slik øker vi innsamlingen av værdata.

Siden da har vi invitert byens innbyggere til å besøke en aktiv permafrostboring, og å være med på å installere temperaturstrenger. Disse arrangementene har vært godt besøkt. Nå har vi også installert såkalte frostrør flere steder i Longyearbyen, hvor man kan måle tykkelsen av det aktive laget direkte. Det er derfor nå mulig for alle å være med å samle inn viktige permafrostdata. Vi vil derfor vise hvordan beboere i Longyearbyen nå selv kan gjøre slike målinger på forskjellige steder i byen.      

Vi skal jobbe videre i prosjektet med å utvikle overvåkingssystemet til å bli et reelt responssystem. Systemet skal blant annet kunne gi informasjon om endringer i permafrosten og bidra til varsling om endringer i det aktive laget og mulig jordskredfare. Dette skal gjøres ved å kombinere værvarsler og målinger av det aktive lagets tykkelse og temperaturen i permafrosten sammen med modellering av jordskredfare.

Målet er at vårt permafrost- og klimaresponssystem skal kunne brukes direkte både i arealplanleggingen, og i beredskapssituasjoner, for eksempel ved ekstremvær med store nedbørsmengder som kan skape jordskred.

For at systemet skal bli så nyttig som mulig ønsker vi også å få innspill fra Longyearbyens befolkning og andre interesserte. Slik kan vi utvikle det videre med utgangspunkt i behovene og ønskene til ulike aktører i byen. Vi er interessert i å høre om erfaringer med eller observasjoner av endringer i permafrosten i byen og konsekvenser av disse, samt synspunkter på hvordan vi bør videreutvikle responssystemet. Ved å fremme kunnskap, bevissthet og engasjement, har prosjektet som mål å styrke både innbyggernes og myndighetenes evne til å håndtere risikoene som følger av klimaendringer og tinende permafrost.

ThawingLYR-prosjektet skal også kunne fungere som en modell for klimatilpasning i andre arktiske bosetninger med permafrost. Derfor har vi invitert noen forskerkolleger fra andre nordiske prosjekter innen permafrost- og naturfare til Longyearbyen, slik at vi også kan lære mer om permafrostforskning andre steder, blant annet på Grønland, og om utfordringene lokalsamfunnene der står overfor.

ThawingLYR består av: Universitetssenteret på Svalbard (Unis), Longyearbyen lokalstyre, Svalbard museum, Nordlandsforskning, Nord universitet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Norsar, Meteorologisk institutt, Instanes og Tilsig.

Har du noe på hjertet, eller vil du fortsette denne debatten? Vi tar gjerne imot leserinnlegg og kronikker på post@svalbardposten.no.