30 antenner kollapset - Unis ber folk holde seg unna

Rundt tretti antenner på Breinosa har kollapset. Det opplyser Unis i en pressemelding.

Antennene på Breinosa har kollapset etter ising og kraftig vind.
Antennene på Breinosa har kollapset etter ising og kraftig vind.
Publisert

Det er Unis sine SuperDARN antenner som ser inn i jordas øvre atmosfære som har blåst ned.

- De 30 antennene har kollapset trolig grunnet ising på vaiere og sterke vindkast oppe på Breinosa i morges, sier Unis-professor Dag Lorentzen som leder SuperDARN Svalbard-prosjektet.

Ansatte fra Unis avdeling for geofysikk har vært oppe på fjellet i dag for å sjekke skadene. Alle antenner og vaiere har kollapset.

- Strøm til antenne er nå skudd av, men på grunn av vind og eventuelle løse deler, ber vi om at folk ikke ferdes i området før vi har fått ryddet opp. Alt av antenner og vaiere skal fjernes og vi håper å komme i gang med arbeidet så snart været tillater det, sier Unis-direktør for HMS og infrastruktur, Fred Skancke Hansen.

Unis opplyser videre i pressemeldingen at en container som inneholder hoveddelen av elektronikken til radaren er uskadet. Det er estimert at å få montert opp nye antenner igjen vil koste rundt 800.000 kroner, men det kan eventuelt først skje neste sommer.

Dårlig vær på Breinosa i dag tidlig har forårsaket stor skade på antennene.
Dårlig vær på Breinosa i dag tidlig har forårsaket stor skade på antennene.
SuperDarn-antennene har kollapset i dette området på Breinosa.
SuperDarn-antennene har kollapset i dette området på Breinosa.

Antennene

Norges første SuperDARN radar (Super Dual Auroral Radar Network). En av mer enn 30 low-power HF radarer som ser inn i Jordas øvre atmosfære over polområdene.

Montert på fjellet Breinosa utenfor Longyearbyen sommeren 2015, offisielt åpnet 19. oktober 2016.

Består av to rekker med antenne som er mellom 15 og 18 meter høye.

Radarene observerer plasmabevegelser (ladede partikler) i ionosfæren i mellom 200 og 300 km høyde over jorda. Radaren skanner ionosfæren en gang per minutt. Radaren loggfører både fart og retning på plasmabevegelsene, som er styrt av samspillet mellom solas magnetfelt og jordas magnetfelt.

Dette gir informasjon om klimaet så høyt over jorda, blant annet om romvær-utfordringer, slik som forstyrrelser som kan slå ut kommunikasjonsnettverk, navigasjonssystemer (GPS) og elnett systemer.

Radarenes signaler rekker 3000 km fra Longyearbyen, som betyr vel over Nordpolen.

SuperDARN samleside: http://vt.superdarn.org/tiki-index.php

Powered by Labrador CMS