30.000 fossiler fra Vindodden gir forskerne overraskende svar
Øgleskatter fra Svalbard er viktige for forskerne.
For 252 millioner år siden førte verdens største vulkanutbrudd i Sibir til at nesten alt liv på planeten døde ut.
Dette er det nærmeste Jorden har vært å bli lik planeten Mars. Katastrofen kalles perm/trias-utryddelsen, og forskere antar at opptil 96 prosent av livet i havet og rundt 70 prosent av livet på land døde ut.
På Svalbard har forskerne en unik mulighet til å studere hvordan livet kom seg igjen etter historiens største utryddelse. Her finnes det nemlig havavsetninger fra tiden før, under og like etter katastrofen.
Små lommer av overlevende organismer startet sakte å spre seg i havet og på landjorda etter hendelsen. Ved ekvator tok det opptil ti millioner år før virkelig rike økosystemer var tilbake.
Spitsbergen Mesozoic Research Group har i tre sesonger gravd ut fossiler fra disse lagene på Marmierfjellet ved Vindodden.
Svalbard var ikke en øygruppe på dette tidspunktet, men havbunnen i en bukt på nordenden av superkontinentet Pangaea.
Et lag tettpakket med knokler og tenner ble funnet av forskere på Svalbard i 2014 og gravd ut i 2015 og 2016.
Hittil har over 30.000 fossiler blitt vasket og siktet ut av laget.
Det viser seg at dette laget er minst 248 millioner år gammelt. I tillegg er det også samlet inn et lag med fossiler som er rundt en million år yngre.
«Vi publiserer nå de aller første resultatene av disse utgravningene i et volum av Norwegian Journal of Geology 4/10-2018. Gjennom seks artikler etablerer vi alder og beskriver haier og marine øgler fra lagene», skriver Naturhistorisk museum i en pressemelding.
Forskernes konklusjon er at vi for 248 millioner år siden hadde et overraskende rikt økosystem i havet som dekket Svalbard. Dette er seks millioner år raskere enn i ekvatoriale områder.
«Vi har blant annet de eldste store fiskeøglene i verden, men mye av materialet er fortsatt ubestemt og vil bli beskrevet de neste årene», opplyser Naturhistorisk museum.
