70 prosent av bedriftene bryter loven

– Det meste går på enkle ting som at de ikke har et verneombud på plass. Vi tror ikke at arbeidsgiver bryter loven bevisst, men det er viktig at de blir klar over hva som gjelder, sier Markus Gabrielsen, faglig ungdomssekretær i LO.

Om bedriften ikke har et verneombud er det noe patruljen kan ordne opp i der og da, mens de er innom.

Ikke velkommen

Et annet problem i Longyearbyen er at arbeidstakere har krav på en kontrakt de forstår.

– Det med språk er et stort problem. Det er arbeidsgivers ansvar, men det kan noen ganger virke som om de ikke bryr seg så veldig. Når kontrakten først er signert er løpet kjørt, så vi prøver å lære folk at de ikke trenger å signere kontrakten med en gang. De kan komme innom her med eventuelle spørsmål, sier Heidi Brun på LO-kontoret i Longyearbyen.

Patruljen er i hovedsak en profilerings- og rekrutteringskampanje, og LO gjør det for å «vise ansikt». Samtidig benytter de anledningen til å fortelle de ansatte og arbeidsgivere om hvordan ting skal være.

Men de er ikke velkomne alle steder.

– Hvis vi kommer inn et sted og ser at de har det veldig travelt, så viser vi forståelse for at det passer bedre at vi kommer på besøk en annen gang. Men det er ikke alltid at forklaringen henger helt på greip, sier Tom-Rune Ridderseth Hind, regional ungdomssekretær i Fellesforbundet.

– Hvordan da?

– Den ene bedriften sa at de hadde veldig mye å gjøre, men lokalet var tomt, for eksempel, svarer Hind.

Da LO sist gjennomførte vinterpatrulje i 2008 var de heller ikke velkommen hos denne bedriften.

– Vi tvinger oss ikke på, men det er klart at det legges merke til om arbeidsgiver er samarbeidsvillig, sier Markus Gabrielsen.

Årlig opplegg

Etter at patruljen har vært ute ser de tydelige skiller mellom statlige og private bedrifter.

– De statlige arbeidsplassene har som regel ting i orden. De mindre og konkurranseutsatte bedriftene har gjerne mindre kunnskap, og det er jo slik den sosiale dumpingen begynner, sier Hind.

Planen er at vinterpatruljen skal bli et årlig opplegg. De prøvde å starte i fjor, men på grunn av flykanselleringer som følge av dårlig vær ble det utsatt.

– Vi ønsker å besøke alle bedriftene, som det er overraskende mange av i Longyearbyen, sier Rikke Jakobsen, regional ungdomssekretær i Fellesforbundet.

Hvis bruddene er alvorlige, vil patruljen melde det videre til Arbeidstilsynet. Det kommer de til å gjøre med én bedrift etter ukens besøk.

– Det går på arbeidskontrakt, uten at vi kan si noe mer om det, sier Hind.

Mer opptatt av rettigheter

Heidi Brun, som har sin arbeidsplass på LO-kontoret i Longyearbyen, mener at folk i byen har blitt flinkere til å be om hjelp.

– Jungeltelegrafen går i byen, og når folk først har vært innom en gang er terskelen lavere for å komme innom igjen. Dessuten virker det som om folk blir mer og mer opptatte av hvilke rettigheter de har når det kommer til arbeidslivet, sier hun.

Alt i alt er patruljen fornøyd med forholdene i Longyearbyen. På fastlandet er det rundt 40 prosent av bedriftene som har alt i orden, noe som gjør at LO kan jobbe samlet med Longyearbyen og resten av landet. Gabrielsen trekker frem allmenngjøringsloven og ferieloven, som ikke er gjeldende på Svalbard, som noe som medfører utfordringer.

– Vi er fornøyd så langt, men det er mye å jobbe med. De aller fleste har bare småpirk, og ting som løser seg med en liten dialog, sier Gabrielsen.