LESERINNLEGG - ENERGIGEBYRENE:
Et dolkestøt mot Longyearbyens næringsliv
Dobling av strømregninga, men bare for bedrifter.
Kostnaden for driften av Svalbards energiforsyning har gått fra 130 til 269 millioner. Å gå fra kull til diesel har gjort strøm og varme dobbelt så dyrt. Nå mener politikerne at næringslivet på Svalbard får plukke opp regninga alene. Det er seriøst grunn til å lure på om de ønsker seg et næringsliv i øyriket.
«Dette vil selvfølgelig være ekstremt dramatisk for flere bedrifter i Longyearbyen», sa Svalbard Høyres Jo Gytri under behandlingen i lokalstyret. Vi i næringslivet vil si det enda sterkere: Å doble prisene på energi er ikke bare et økonomisk stikk mot næringslivet i Longyearbyen, det er et dolkestøt som setter hele byens bærekraft på spill.
Vi som driver næring her i Longyearbyen driver ikke høymarginsvirksomheter. Vi driver detaljhandel, restauranter, hoteller og andre reiselivsbedrifter. Strøm og varme i store mengder er heller ikke noe vi klarer oss fint uten. Det veit alle som bor og lever her i Arktis.
Næringsfiendtlig
For å virkelig gni det inn gir politikerne tariffen tilbakevirkende kraft, stikk i strid med rettstatens prinsipper. Det betyr at strømmen en bedrift har brukt de fire første månedene av 2024 i praksis må etterbetales etter ny sats.
Når denne gigantiske ekstraregningen ensidig dyttes over på Svalbards bedrifter, er det vanskelig å tolke det tverrpolitiske vedtaket som noe annet enn næringsfiendtlig. Et eksempel på dette er entreprenører i Longyearbyen som har blitt sterkt oppfordret til å elektrifisere maskinparken, men nå blir straffet knallhardt når de må lade biler, lastebiler og maskiner på øverste tariff. De har ikke annet valg enn å stoppe prosessen med å elektrifiseres for å fortsatt kunne være konkurransedyktig med blant annet tilreisende aktører
Ødeleggende for byens økonomiske økosystem
Dette skjeve fordelingssystemet er ikke bare urettferdig, det er også ødeleggende for byens økonomiske økosystem. Det økosystemet må være bærekraftig for å sikre et samfunn med «bolyst» og «blilyst» og en velfungerende norsk tilstedeværelse i øyriket.
Når det private næringslivet må ut med flere titalls millioner kroner ekstra for strøm og varme – som ikke er en ubetydelig utgiftspost i utgangspunktet her i Longyearbyen – er det dramatisk.
Det vil utvilsomt bety at innbyggere og besøkende må betale høyere priser for varer og tjenester, men det betyr også at næringslivet må kutte på alle områder hvor det er mulig. Når vi ikke har penger vil vi måtte se på sponsoraktiviteter og andre bidrag til den dugnaden som er litt av limet i samfunnet vårt. Mange virksomheter vil utvilsomt også måtte vurdere om det til slutt er liv laga å drive butikk med dette kostnadsbildet.
Vil gå utover beredskap
La oss heller ikke glemme at næringslivet på Svalbard spiller en avgjørende rolle i totalberedskapen på Svalbard. Dette gjennom frivillige bidrag til beredskapen, som lagre av utstyr og mat og deltagelse på redningsoperasjoner. Som næringsliv har vi vært stolte av å være en del av beredskapen, men denne innsatsen gjør seg ikke selv. Den er heller ikke gratis.
Ved vannkrisen sist høst, for eksempel, hadde butikken 18.000 liter vann på lager. Det gikk 15.000 liter vann på en helg. Det er ingen andre butikker i Norge som har 18.000 liter vann på lager i beredskap og det er ingen kompensasjoner fra det offentlige for å ha mat og drikke i beredskap her oppe. Så langt har dette vært et bidrag til den felles dugnaden vi har for å drifte et levende og bærekraftig lokalsamfunn i Arktis.
Det er ingen skam å snu!
Vi som lever og driver forretning her oppe kjenner klimaendringene på kroppen. Vi skjønner at vi må omstille og få til det grønne skiftet. Vi skjønner at det haster med å finne en varig og bærekraftig energiløsning. Samtidig må alle innse at det er umulig for et hundretalls bedrifter å betale hele energiomleggingen på Svalbard. I en situasjon hvor standarden på boligene her oppe ikke samsvarer med noen TEK-standarder og vedlikeholdet på den tekniske infrastrukturen har vært neglisjert i tiår, vil selvkostprinsippet knekke ryggen på næringslivet og true hele Svalbardsamfunnet.
Nå trenger vi politikere som evner å innse at de har gjort en feil og som forstår at næringslivet på Svalbard trenger forutsigbarhet og stabile rammevilkår. En forutsetning for å bidra til dugnaden og ta samfunnsansvar er at bedriften går rundt. Vårt håp er nå at politikere både lokalt og nasjonalt tar ansvar, innser urimelighetene og kommer på banen med en kompensasjonsordning, som gjør det mulig å ha næringsliv på Svalbard, også i fremtiden
Det er ingen skam å snu!
Avsendere:
Hurtigruten Svalbard, Svalbard Adventure, Better Moments, Kroa, Gruvelageret, KB, Stationen, LNS Spitsbergen og Coop Svalbard
