Jernsenga:

To senger er blitt til tre

Noen har etterlatt enda en jernseng ved de to som sto der fra før.

Dette bildet viser at noen har plassert enda en jernseng ved landemerket.
Dette bildet viser at noen har plassert enda en jernseng ved landemerket.
Publisert

Langt inne i Adventdalen står det to jernsenger og en gammel ovn, som er blitt et kjent veimerke og gps-punkt. Men nå har noen plassert enda en jernseng der.

Miljøvernsjef hos Sysselmesteren, Kristin Heggelund har en oppfordring.

– I første omgang vil jeg oppfordre de som har satt den ut til å ta den inn, vi ønsker selvfølgelig ikke at det settes ut gjenstander eller avfall i Svalbarnaturen, sier hun.

Utfordrende

Loven slår fast at ingen må tømme, etterlate, oppbevare eller transportere avfall slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet. Forsøpling er med andre ord straffbart, men det kan være utfordrende å finne den ansvarlige forurenseren.

– Det er et viktig prinsipp at man rydder etter seg, og i første omgang vil vi gi en vennlig oppfordring om å rydde opp dette, sier Heggelund.

Det verserer mange historier om de to sengene som står på en liten høyde inne i Adventdalen. Sengene er også et viktig gps-punkt for alle som ferdes inn og ut Adventdalen. Stedet omtales vanligvis som Jernsenga, til tross for at det er to senger der.
Det verserer mange historier om de to sengene som står på en liten høyde inne i Adventdalen. Sengene er også et viktig gps-punkt for alle som ferdes inn og ut Adventdalen. Stedet omtales vanligvis som Jernsenga, til tross for at det er to senger der.

Historien bak

I en sak som sto i Svalbardposten i 1998 fortelles historien bak.

– Vi satte jernsengene der med vilje, sier Kristen Bøen (60). Fra 1960 til 1963 arbeidet han som revisor i Store Norske.

I begynnelsen av mai 1961 var fem mann på vei nedover Adventdalen med en gammel Weasel beltevogn. Med seg hadde de tre jernsenger, en gammel dør og en ovn som de hadde byttet ut fra Passhytta.

– Da vi kom til brinken ved Adventelva, nedenfor Jansonhaugen, foreslo jeg at vi satte møblementet igjen som et veimerke. Når vi var ute med hundespann i mørketida kunne det være vanskelig å treffe på Adventelva som vi fulgte gjennom dalen. Vi satte døra opp med barduner, og satte fra oss resten. Siden falt døra ned igjen, og hvor det er blitt av den tredje senga vet jeg ikke, sa Bøen i 1998.

Powered by Labrador CMS