Alle gode ting er laget i tre

Det durer i maskiner som pusser, sager og graverer. De to karene med hørselvern går mellom arbeidsstasjonene, og kommuniserer med korte rop, nikk og armbevegelser. Inne i lokalene i Sjøområdet er det for tiden full produksjon av premier i tre bestilt av Svalbard Skimaraton.

– Platene er laget av kirsebær-tre, og forestiller en isbjørn, forteller sjefen for Alt i 3 AS, Wolfgang Zach.

Premiene minner om små skjærefjøler, men er så fint inngraverte og pusset at det betviles om noen faktisk ville brukt dem til å skjære løk på.

Virketrang

Zach er møbelsnekker, eller «schreinermeister» som det heter på tysk. Han kommer fra Heidelberg-området i Tyskland, og havnet i Høy-Arktis fordi hans bedre halvdel, Christiane Hübner, var tilknyttet Svalbard, først gjennom jobb i Ny-Ålesund og nå i Longyearbyen.

– Jeg hadde eget snekkerverksted i Tyskland, og jobbet også som lærer i det man her i Norge vil kalle en vernet bedrift. Da Christiane og jeg bestemte oss for å etablere oss her, fikk jeg de fleste maskinene mine sendt oppover i en container, men det tok litt tid før jeg fant lokaler som jeg kunne leie, sier Wolfgang på godt norsk.

I mars for to år siden fikk han leie deler av bygget han nå har verksted i. Så leide han litt mer, og enda litt mer, og har nå et samlet areal på 135 kvadratmeter.

– Men vi trenger enda mer. Og så bør vi vel kanskje få oss et skilt, sier Wolfgang.

Bygger ikke hus

Hos Alt i 3 er det de finere små tingene som gjelder, og da gjerne møbler. Alt i 3 har akkurat levert benker i eik til Loff-huset i Sjøområdet, de har laget et stort bord i samme materiale til Longyearbyens nye bibliotek, og skal i gang med å lage eikemøbler på oppdrag fra Sysselmannen.

I tillegg selges forseggjorte skjærefjøler fra snekkerverk­stedet på julemesser og ellers ved flere utsalgssteder i byen.

– Jeg har også bygd en del hundesleder på bestilling, og jobbet med ulike typer inventar. Vi tar forskjellige oppdrag, men bygger ikke hus. Det får andre ta seg av, sier Wolfgang.

Skjønt litt husbygging blir det. Hytta som han og Christiane har på Vestpynten måtte flyttes på grunn av erosjon fra havet. Innimellom jobber Wolfgang med å flikke på bygget, blant annet med materialer av rekved som han finner i fjæra, og bearbeider i snekkerverkstedet.

Elsker jobben og byen

Jim Jennings (39) styrer i dag blant annet laserverktøyet som graverer premiene til Svalbard Skimaraton. Engelskmannen hadde litt erfaring fra farens snekkerverksted som ungdom, da han kom i kontakt med Wolfgang Zach. I ett år har han hatt fast tilhold i lokalene til Alt i 3.

– Konene våre jobber sammen, og jeg ble spurt om å hjelpe til med å flytte hytta på Vestpynten. Så var det dårlig vær en dag, og jeg tok meg en tur innom snekkerverkstedet. Siden har jeg vært her, flirer han.

Han kommer fra Oxford i England, og mener han har havnet på en veldig bra plass i verden.

– Jeg vokste delvis opp i en liten landsby i Wales, og har lært meg å like små steder. Det er fantastisk å få bo her, og jeg trives godt med denne jobben, sier Jim idet han setter i gang pussemaskinen.

Mest fordeler

Forretningene går stadig bedre for snekkerverkstedet på stedet uten tre. Ifølge Wolfgang er det både fordeler og ulemper med å drive med denne typen håndtverk i Longyearbyen.

– Bakdelen er vel kanskje at det tar tid å få materialer hit. Ting må planlegges godt, og så går man hele tiden og håper på at det man har bestilt skal komme med neste båt, sier han.

Men fordelene med å ha snekkerverksted i Longyearbyen utveier ulempene for Zach. Det har ikke så mye med jobben å gjøre som med livet i det høye nord.

– Jeg elsker jobben min, men i motsetning til i Tyskland, kan jeg her sette strek klokken fire. Da henter jeg min treårige sønn i barnehagen, og tenker at det jeg ikke fikk tid til på jobb i dag, gjør jeg i morgen. I Tyskland er det slik at jobben kommer først, deretter familien. Her er det en bedre balanse, og det trives jeg veldig godt med, sier Longyearbyens schreinermeister.