Vil sette opp isbjørngjerde:

– Åpner ikke før det er på plass

Allerede i fjor vår ønsket eier av Longyearbyen camping, Michelle van Dijk, å sette opp et sikkerhetsgjerde mot uønskede besøk av isbjørn. Nå er det uaktuelt å gjenåpne før det er på plass.

Longyearbyen camping: Pålene i midten av bildet har ligget på campingen siden i fjor vår. På grunn av korona ble de aldri satt opp, og etter høstens isbjørnangrep er det uaktuelt for daglig leder Michelle van Dijk å åpne uten å ha dem på plass.
Longyearbyen camping: Pålene i midten av bildet har ligget på campingen siden i fjor vår. På grunn av korona ble de aldri satt opp, og etter høstens isbjørnangrep er det uaktuelt for daglig leder Michelle van Dijk å åpne uten å ha dem på plass.
Publisert

– Etter ulykken i fjor, hvor min venn Job ble drept, føler jeg naturligvis et enda større behov for gjerde. Så jeg har bestemt meg for å gjøre det uten ekstern finansiering, sier hun.

Mangler tillatelser

Van Dijk har søkt midler både fra Miljøvernfondet og Svalbardpakke 1. Begge blir avslått, sistnevnte blant annet fordi hun ikke driver campingen på helårlig basis.

Pålene som skal bære gjerdet var på plass før fjorårets sesong, men verken hun eller Job kom seg til Svalbard som en følge av korona. Van Dijk bor i Nederland, i likhet med hva Job gjorde.

Nå har van Dijk bedt Geofield AS om å drille hull til pålene, som igjen har sendt en grave-/båremelding til Longyearbyen lokalstyre. På spørsmål om hvorfor pålene fremdeles ligger urørt, svarer hun at hun mangler den siste tillatelsen.

Campingplasseier Michelle van Dijk, lengst til høyre i bildet, har bestemt seg for å selv finansiere isbjørngjerdet.
Campingplasseier Michelle van Dijk, lengst til høyre i bildet, har bestemt seg for å selv finansiere isbjørngjerdet.

– Grunnen til at det ikke har skjedd noe enda er at Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), som eier grunnen, ikke har gitt tillatelse til at jeg kan sette opp et elektrisk gjerde. Jeg må innrømme at jeg undervurderte kompleksiteten i saken. Jeg hadde trodd at en godkjennelse kun var en formalitet, men tydeligvis ligger det mer bak. Faktum at jeg må koordinere alt fra Nederland på grunn av pandemien gjør ting mer vanskelig, sier van Dijk.

NFD, ved fungerende kommunikasjonssjef Camilla Pettersen, opplyser til Svalbardposten at de har mottatt søknad om tillatelse til oppføring av elektrisk gjerde.

– Departementet har stor forståelse for at Longyearbyen Camping ønsker å prioritere bedre sikkerhet ved campingplassen, og at oppføring av gjerde er ett av tiltakene for dette. Vi har forståelse for at det er ønskelig med rask avklaring fra grunneier og henvendelsen har høy prioritet hos Nærings- og fiskeridepartementet, og vi tar sikte på en snarlig avklaring. Tiltaket må likevel vurderes opp mot de betingelsene Longyearbyen Camping har til arealet ved campingplassen og andre berørte interesser i området, skriver hun i en mail.

Lang isbjørngjerde-erfaring

Som rådgiver på saken bruker van Dijk biolog Jouke Prop, som har brukt elektrisk gjerde som sikkerhet ved feltarbeid på Svalbard siden 2009. Han har skrevet et brev om dette, adressert til LL i forbindelse med van Dijks henvendelse om isbjørngjerdet. Han har vært på feltarbeid på Svalbard siden 1977, og har de siste årene sett på fugleliv og isbjørn i samarbeid med NINA og Norsk Polarinstitutt, skriver han.

Se hvordan gjerdet fungerer her:

– I USA og Canada er elektriske gjerder veletablerte verktøy for å beskytte campingplasser og hytter mot isbjørn. Etter å ha eksperimentert med forskjellige systemer, inklusiv snublebluss, har vi funnet ut at elektrisk gjerde er en veldig effektiv og pålitelig måte å beskytte feltleiren på, skriver han.

Siden 2009 har de da altså brukt elektriske gjerder i felt. Han skriver at isbjørn har passert campen mer enn 100 ganger, og at gjerdet alltid har holdt dem på avstand.

Enkelt og effektivt

Gjerdet det er snakk om er fire elektriske strenger hengt på tre-påler. Strengene vil kun være på under sesongen, og deretter tas ned igjen over vinteren.

– På den måten vil ingen dyr sette seg fast og folk kan gå i området. Det er enkelt men effektivt, og uten økonomisk støtte er det det eneste jeg får til med rundt 3.000 gjestedøgn i året, sier van Dijk.

Gjerdet biolog Prop bruker har en spenning på 5.000 volt eller mer, men med lav strømstyrke, mindre enn én amper.

<strong class="nf-o-text--strong">Pålene:</strong> Slik har de ligget i over et år.
Pålene: Slik har de ligget i over et år.

– Konsekvensen er at en isbjørn som berører en av strengene får et harmløst støt. De utforsker sånne ting med nesen først, og får et lite sjokk. I alle tilfellene vi så er det ubehagelig nok til at de går bort, skriver han.

Uaktuelt å gjenåpne

Før et gjerde er på plass er det uaktuelt å gjenåpne campingen, ifølge van Dijk.

– Et av mine verste mareritt er at folk har ladde våpen i teltene sine. Som i byen er det mange folk i området. Derfor holder jeg servicebygget stengt for nå. Folk kan fremdeles campe der, det kan jeg ikke nekte, sier hun.

Hanne Eriksen, rådgiver i Svalbards miljøvernfond, skriver i en mail at det ikke er naturlig å betegne isbjørngjerde som et miljøverntiltak.

– Det faller derfor utenfor formålet for Svalbards miljøvernfond, og det er følgelig ikke adgang for fondets styre til å bevilge støtte til dette, sier hun.

Byggesaksbehandler i LL, Jørn Svanborg, forteller at nedsetting av gjerdestolper rundt Longyearbyen camping er mottatt som en meldingssak etter svalbardmiljøloven, og svart ut som dette. Det er da vurdert om det er i tråd med hva svalbardmiljøloven og arealplanen for Longyearbyen gir mulighet for.

– Tiltaket er i tråd med det som kan gjennomføres i tråd med svalbardmiljøloven § 58, skriver Svanborg i en mail.

Powered by Labrador CMS