– Så langt ser det ut til at vi bare må vente

I høst måtte bedriftshelsetjenesten innføre «inntaksstopp» for bedrifter som ønsket tjenesten. Nå håper de ansatte i tjenesten at UNN gir dem mer ressurser.

BEDRIFTSHELSETJENESTEN: Anne Mette Mørk er en del av sykehusets bedriftshelsetjeneste. Hun og de andre som jobber der ville gjerne sagt ja til alle bedriftene som ønsker tjenesten.
BEDRIFTSHELSETJENESTEN: Anne Mette Mørk er en del av sykehusets bedriftshelsetjeneste. Hun og de andre som jobber der ville gjerne sagt ja til alle bedriftene som ønsker tjenesten.
Publisert
INGEN PLIKT: Longyearbyen sykehus plikter ikke å tilby bedriftshelsetjenester til bedrifter i byen, men har  likevel gjort det. Sykehuset var opprinnelig eid og drevet av Store Norske, og mye av grunnen til at de har fortsatt å levere bedriftshelsetjenester til byen skyldes historien. Nå har de måttet avvise bedrifter som ønsker tjenesten.
INGEN PLIKT: Longyearbyen sykehus plikter ikke å tilby bedriftshelsetjenester til bedrifter i byen, men har likevel gjort det. Sykehuset var opprinnelig eid og drevet av Store Norske, og mye av grunnen til at de har fortsatt å levere bedriftshelsetjenester til byen skyldes historien. Nå har de måttet avvise bedrifter som ønsker tjenesten.
VIDEREFORMIDLER: Avdelingsleder for Longyearbyen sykehus, Bente Brataas, har spilt inn ønsket videre til Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN).
VIDEREFORMIDLER: Avdelingsleder for Longyearbyen sykehus, Bente Brataas, har spilt inn ønsket videre til Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN).

– Vi har kapasitet til å ta inn flere bedrifter fra januar 2020, men vi har fått beskjed om å avvente, sier Anne Mette Mørk i bedriftshelsetjenesten.

Sammen med en sykepleier og 30 prosent av en legestilling utgjør Mørk bedriftshelsetjenesten ved Longyearbyen sykehus. Dette er mindre enn de egentlig er pålagt, så i dag driver sykehuset tjenesten med dispensasjon fra regelverket. Bedriftsehelsetjenesten jobber hele tiden med å videreutvikle seg, både forebyggende og når det gjelder å jobbe forskningsbasert.

– Dette har vi gitt tilbakemelding på tidligere også, men så langt ser det ut til at vi bare må vente. Nå ønsker vi at de lenger opp i systemet setter seg inn i det vi faktisk gjør og trenger, sier hun.

I dag betjener bedriftshelsetjenesten ved sykehuset rundt tusen ansatte i 40 bedrifter. Og i takt med at byen vokser, også næringslivet, ønsker stadig flere å knytte seg til tjenesten. Men i høst har sykehuset måttet si stopp. Dermed er, foreløpig, seks bedrifter i Longyearbyen uten den bedriftshelsetjenesten de ønsker seg.

Ingen plikt

I enkelte bedrifter, for eksempel i renholdsselskaper der man har fysisk hardt arbeid, er det et krav at man har en bedriftshelsetjeneste, ellers kan de ikke stå i renholdsregisteret. Løsningen for bedriftene som har fått avslag i Longyearbyen kan være å få seg en bedriftshelsetjeneste på fastlandet.

Etter at de innførte «inntaksstoppen» har Mørk sett om de kan jobbe annerledes, for å klare å ta imot nye bedrifter.

– Vi må jobbe på en litt annen måte, for eksempel ved å jobbe mer gruppebasert. Vi har sagt at jeg derfor har kapasitet til å ta inn flere, men har fått beskjed om at vi må vente med dette, sier Mørk.

Hun har også forståelse for at sykehuset ikke uten videre bare kan si ja til å ta inn alle som ønsker det nå. Hva om antallet bedrifter i Longyearbyen fortsetter å øke - har de da kapasitet til å utvide neste år også? Dette er også noe sykehusledelsen må ta høyde for.

Det offentlige helsevesenet har ikke plikt til å levere bedriftshelsetjeneste til næringslivet. På Svalbard har det blitt slik at sykehuset har levert tjenesten, og dette skyldes at sykehuset opprinnelig var Store Norske sitt sykehus. Da var hele sykehuset å se på som bedriftshelsetjeneste. I dag er sykehuset skilt ut under Helse Nord og Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN).

Avdelingsleder ved Longyearbyen sykehus, Bente Brataas, forteller at hun vil spille inn bedriftshelsetjenestens ønske om økte ressurser, men kan langt fra love noe.

– Kapasiteten er sprengt, det erkjenner vi. Også har det gått for lang tid siden vi justerte prisen på tjenesten, sier hun.

Bedriftshelsetjenesten skal i utgangspunktet betales av kundene. Men det er mange år siden prisen for tjenesten ble justert i takt med prisstigningen ellers i samfunnet. I høst økte sykehuset prisen for å komme i balanse mellom utgifter og inntekter for tjenesten.

I disse dager holder Longyearbyen sykehus på å sette opp virksomhetsplanen sin for 2020. Der er det ikke tatt inn noen økning i ressursene til bedriftshelsetjenesten, opplyser Brataas.

– UNN er klar over situasjonen, men gjør ikke noe med den, er det vi har fått beskjed om, sier hun til Svalbardposten.

Starter evaluering nå

Ved UNN er det klinikksjefen for akuttmedisin, Jon Mathisen, som har ansvaret for sykehuset på 78 grader nord. Han sier til Svalbardposten at det ikke er automatikk i å justere opp tjenesten i takt med utviklingen i byen for øvrig.

– Vi har bestemt oss for at vi nå må evaluere hvilket nivå tjenesten skal ligge på i fremtiden. Prosessen er foreløpig helt i startgropa, og skyldes at spørsmålet først ble aktuelt da Svalbardposten stilte det, sier Mathisen.

Han erkjenner at det gikk for lang tid før årets prisjustering fant sted. Samtidig minner han om at de offentlige helsetjenestene ikke skal rammes ved at de bruker mer ressurser på bedriftshelsetjenesten.

– Vi vil heller ikke risikere at vi bygger opp en tjeneste nå, samtidig som store bedrifter vurderer å opprette egne bedriftshelsetjenester. Sånn sett er dette en sårbar balanse, sier han.

Om det er andre hensyn, for eksempel boligsituasjonen i Longyearbyen, som gjør at man så langt ikke har oppbemannet bedriftshelsetjenesten, ønsker ikke Mathisen å kommentere ennå.

Powered by Labrador CMS