«Klam hånd» gir smalhans for LL

– Da jeg startet i lokalpolitikken hadde jeg inntrykk av at Longyearbyen lokalstyre (LL) hadde god og til dels romslig økonomi. Men så kommer den «klamme hånda» til Energiverket og tar fra oss handlingsrommet, sukket Terje Aunevik (V) i lokalstyremøtet.

Både gebyrregulativet og handlingsplanen for neste år synliggjorde to ting, og det er at det må innhentes mer penger fra befolkningen i årene som kommer, og at offentlige budsjett må saumfares for innsparingsmuligheter.

Å hente 6,5 millioner

Strøm og fjernvarme dominerte diskusjonen da neste års gebyrregulativ skulle vedtas. På grunn av at staten ikke vil være med på vedlikeholdsplanen til Energiverket framover, må LL hente inn mer penger fra strøm- og fjernvarmekundene. Totalt skal det hentes inn 6,5 millioner kroner ekstra neste år, og Administrasjonsutvalget (AU) hadde foreslått et system som skånet småforbrukerne og sørget for at de som forbruker mest også betaler mest.

I praksis betyr det at de 238 strømforbrukerne som bruker mer enn 10.000 kilowattimer må betale kr 2,13 for strømforbruket mellom 10.000 og 50.000 kilowattimer. 58 forbrukere må betale 2,33 for hver kilowatt over 50.000 enheter. Prisen i dag er 1,87 kroner per kilowattime.

– Tanken er å skåne den vanlige forbruker av strøm, og belaste de som belaster strømnettet mest, uttalte lokalstyreleder Arild Olsen.

Feil insentiv

Strømmen blir markant dyrere for alle, mens fjernvarmeprisen kun blir indeksregulert. De som i dag bruker fjernvarme basert på kvadratinnhold i bygg får dermed ingen insentiv til å redusere forbruket, mens det er penger å spare på å redusere strømforbruket. Flere påpekte at dette sender feil signal, og at det er negativt for effektbalansen. Problemet med effektbalansen er at det brukes stadig mindre strøm, og stadig mer fjernvarme, som igjen skaper driftsproblemer og økte driftskostnader på sikt for Energiverket.

– Det vi gjør er at vi forverrer situasjonen ved å lage insentiv for å spare strøm, men ikke for å spare fjernvarme. Det er beklagelig, og vi må derfor sette i gang med et skikkelig arbeid for å få rettet opp dette til neste års budsjettprosess, uttalte Olsen.

Målere

At det heller ikke neste år skal ligge inne virkemidler for å få folk til å sette i gang med Enøk-tiltak for å spare fjernvarme, falt Espen Klungseth Rotevatn (MDG) tungt for brystet. Problemet er at det per nå ikke finnes en måte å gå over til prising etter forbruk.

– Vi må være sikker på at det vi vedtar har effekt. Det skal bli dyrere å bruke fjernvarme i framtiden for de som ikke har målere, men vi kan ikke nå lempe alt over på enkeltstående innbyggere som ikke eier sin egen bolig nå, sa Olsen.

– Jeg forstår motargumentene. Men vi lar være å gjøre noe, vi lar være å sende et viktig signal om at det skal bli dyrere å bruke fjernvarme gjennom dette gebyrregulativet, klaget Rotevatn fra talerstolen.

Han fikk til slutt med et tillegg i vedtaket som pålegger administrasjonen i LL å utrede hva det vil koste å gå til innkjøp av målere på husstandsnivå i byen, slik at det kan bli et insentiv for å spare fjernvarme i framtiden.

Spareprogram

Prisene på strøm skal fortsette oppover. I år med såkalt turbinrevisjon blir det ekstra mye penger som må brukes på Energiverket. Ved å låne fra LLs eget disposisjonsfond i år med dyre revisjoner, og betale tilbake andre år, klarer man å få en jevn økning i energiprisene over tid, istedenfor priser som går mye opp og ned.

Da handlingsprogrammet i økonomiplanen kom opp til behandling, tok Kjetil Figenschou ordet og foreslo at LL konkret begynner å stramme inn livreima.

– Vi ser en utvikling der stadig økte driftskostnader i LL følges opp med stadig økte avgifter og gebyrer, og innbyggerne sitter igjen med stadig mindre av sin egen inntekt. Det er en utvikling vi ikke kan sitte stille og se på. Avgiftsfesten som har vært de siste årene må komme til en ende, sa han.

Figenschou og Høyre foreslo deretter å beordre administrasjonen til å se på hvert enkelt foretak i LL, og komme tilbake til lokalstyret med forslag til hvordan de kan spare 4-6 prosent av sitt årlige driftsbudsjett. Forslaget ble til slutt enstemmig vedtatt.

Utdatert inntektssystem

Høyre pekte spesielt på Galleri Svalbard i Nybyen og tilhørende kunstnersenter som en post det går an å spare penger på ved å omorganisere eller samlokalisere med andre liknende tilbud i byen.

Da sparetemaet ble tatt opp, kom Arild Olsen med det han mener er det underliggende problemet som fører til en økende smalhans i LLs budsjetter.

– LLs inntekter er ikke styrt etter skatteinngang eller antall mennesker som bor i byen. Vi får en grunnbevilgning som har stått på stedet hvil i mange år, og som er basert på da vi var 1.400 mennesker i byen. Vi er kommet i en situasjon der vi får om lag 145 millioner å drive LL for, og tar inn om lag 150 millioner kroner i gebyrer og avgifter fra befolkningen, sa han og fortsatte:

– Det er Longyearbyens befolkning som har finansiert befolkningsøkningen de siste tiårene.

LL er blant annet i dialog med Nærings- og fiskeridepartementet om dette, og føler at de får forståelse. Hva det vil munne ut i til slutt, er det imidlertid ingen som vet.