Leserinnlegg:
Skansbuktas hjertesukk
«Det må være lokalt opplærte guider på alle cruiseskip, og det må stilles krav til Svalbard-guidene», mener Marte Agneberg Dahl.
Skansbukta her. Dette er et hjertesukk formidlet gjennom Marte, som var her forrige uke for å hvile seg etter fem måneders guidejobb på snøskuter og skip på Svalbard. Og plukke søppel, og drikke mye kaffe i sola. Det var ikke bare Marte som var her, mange mennesker kom for å se meg. For alle disse menneskene er jeg noe vakkert og givende. Med mine sedimentære, fossilfylte steinlag, blå polarflokk lysende oppe i ura, hekkende kurrende fugler, høye fossefall, ei nydelig hytte, ei 100 år gammel gipsgruve. Irrgrønn mose strødd med saxifraga. Kanskje kan min skjønnhet og historie gi gjestene her en inspirasjon til å verdsette Svalbard-naturen. Men for det trenger jeg noen som formidler min sårbarhet og passer på meg når mange kommer hit – en guide som kjenner meg. En med opplæring i å verne meg mot skade og slitasje.
Les også: «Invasjon» i Skansbukta
De fleste som kom her oppførte seg fint, de hadde lokale, kompetente guider. Men ett besøk var annerledes. Da var det få guider som passet på, og mange folk gikk rundt fritt. De tråkket på den myke mosen min. De tråkket på de gamle, skjøre restene av gruvedrifta. De spredte seg over et veldig stort område, og jeg hvisket til isbjørnen at han ikke måtte komme forbi nå – det kunne være farlig for både ham og folk. De lagde dype spor i grusen opp til ei stor tue polarflokk. Til slutt klippet de av alle blomstene på den, noen ble dratt opp med røttene og vil aldri blomstre igjen. Marte gråt da hun fant tua tom, dagen etter.
Les også: Rederi legger seg flat
Det må en endring til for å forebygge slike situasjoner. Etter 3 år i yrket er min erfaring at gjestene oppfører seg bra om guiden legger til rette for det. Det må være lokalt opplærte guider på alle cruiseskip. Og det må stilles krav til Svalbard-guider. I Arktisk Naturguide -utdanningen lærer vi, gjennom grundige kurs på hvert enkelt område, hvordan vi skal ivareta og formidle Svalbard-naturen og kulturminnene. Vi guider hverandre, og gir tilbakemelding til hverandre på punkter som naturkunnskap, sikkerhet og gjestekontakt. Fokuserer på myke egenskaper så vel som «harde». Ingen er feilfri, men med kompetente guider kan stedene det ferdes ivaretas bedre. Nye vernere av Svalbard-naturen kan skapes gjennom engasjerte gjester. Håpet om å medvirke til dette motiverer meg til å jobbe som guide.