Drømmer om Newtontoppen

– Jeg hadde aldri kjørt skuter før jeg kom til Svalbard i fjor, forteller Ulrik Enevoldsen (24).
Siden han kom i februar i fjor har det blitt en rekke skuter- og hytteturer for mannen fra Narvik. Han hadde aldri vært på Svalbard før heller, men nå har det gått i blodet på ham.
– Det er veldig mye bra å si om Svalbard og Longyearbyen, men det som er aller best er folka her. Folk er trivelige, inkluderende og sosiale, sier Enevoldsen.

Ryggsekkturist
For noen år siden reiste han gjennom Sørøst-Asia som backpacker. Mentaliteten i Longyearbyen synes han minner mye om den han møtte blant de unge reisende i Asia. Åpen og inkluderende.
Varmen han ble møtt med da han ankom, er noe som har smittet over på ham selv.
– Nå håper jeg at jeg har blitt en av de inkluderende og hyggelige fastboende selv, og nå er det min tur til å være hyggelig overfor de som kommer hit, sier han.
Slik bæres Longyearbyens ånd videre.
Han landet med fly en lørdag, og ble dratt rett ut på fest av kollegene. Det var en velkomst han sent vil glemme. Men dagen etter så satt han der, i sin nye jobbleilighet. «Alle» de andre var ute på skutertur. Enevoldsen skjønte at her måtte noe gjøres.
– Jeg fikk med meg en kamerat på torsdagen. Da ble det splitter ny snøskuter, forteller han.
Så nå er han vel mest bare korte turer innom leiligheten i bygget som går under kallenavnet «lang trang gang» i Gruvedalen.