Svalbards største fredete byggverk – og det minst besøkte?

N.V. Nederlandsche Spitsbergen Compagnie (NESPICO) ble dannet 20. januar 1921 for å skaffe kull til Nederland. På det tidspunkt var Svalbardtraktaten signert, og Svalbard var blitt en del av Norge. Selv om traktaten ikke var trådt i kraft, gav signeringen en rettsorden på øygruppen slik at man med en viss trygghet kunne drive næringsvirksomhet. Det var flere kullgruver i drift på Svalbard: Store Norske Spitsbergen Kulkompani i Longyearbyen, Kings Bay Kull Comp. i Ny-Ålesund, Bjørnøen på Tunheim og i Sveagruva, Grumant og Hiorthhamn.

NESPICO overtok De Russiske Kullfelter Green Harbour som drev prøvedrift i en liten kullgruve i Gladdalen på østsiden av Grønnfjorden. Den første driften var i 1916-17 og da ble noen hus satt opp. 40 mann tok ut 5.000 tonn 1918-19 og sommeren 1919 anla 100 mann 400 meter dobbelt bremsebane for å få kullet ned til den nye 120 meter lange kaien. I 1920 ble det skipet 12.000 tonn og 1920-21 overvintret 110 mann med 25.000 tonn som resultat. Dette ga optimisme og det ble satt opp brakker, lager, kjøkken, smier og en liten kraftstasjon.

Barentsburg