Stor økning i meldinger til barnevernet
- Vi ser mye av det som andre ikke har lyst til å se, sier Anne Jahre i barnevernet i LL.
JOBBEN DERES: Avdelingsleder Anne Jahre (t.v.) og saksbehandler Carolina Mercadal utgjør to tredeler av Longyearbyen lokalstyres barne- og familietjeneste. Fra 2017 til i fjor fikk de inn 70 prosent flere meldinger om nye saker.
Morten Fredheim Solberg
Siden 1995 har det vært barnevern på Svalbard. Barnevernets ansvarsområde er det samme her som på fastlandet. At det er et behov for barnevernstjenester her, merker de som jobber med det.
- Det fikk vi bekreftet da vi rapporterte inn tallene våre for 2018, sier saksbehandler Carolina Mercadal.
Mens barnevernet behandlet ti nye bekymringsmeldinger i 2017, økte antallet til 17 nye meldinger i fjor. Økningen skyldes både at folketallet stiger, og at LL har et tett og godt samarbeid med Sysselmannen, sykehuset og andre samarbeidspartnere, I tillegg har folk blitt flinkere til å melde inn saker.
- Framover har vi også et mål om å nå mer direkte ut til barna, sier Jahre.
Avdelingen har nylig ansatt en ny saksbehandler i en stilling som hadde blitt ledig, og denne personen skal jobbe mer med forebygging.
I flere år har man ønsket å styrke barnevernet i Longyearbyen.
Ingen fattigdom
Longyearbyen er et samfunn med relativt mange ressurssterke mennesker og stadig flere barnefamilier. Mercadal kom fra en tilsvarende jobb i Bergen kommune høsten 2017, og opplyser at hun ser mange av de samme typen saker og problemer på Svalbard som hun jobbet med i storbyen. Det kan være alt fra vold til psykiatri.
- Én type saker finnes likevel ikke i Longyearbyen, og det er der familien får oppfølging via sosialtjenesteloven. Det vil si familier som får økonomisk støtte til for eksempel bolig, barnehageplass, mat og lignende, sier saksbehandleren.
De som jobber med barnevern i Longyearbyen forteller også at det er mer reising i jobben når man jobber på Svalbard. Det skyldes først og fremst at de har barn de må følge opp i fosterfamilier på fastlandet.
Akuttilbud
Det har så langt ikke vært noe eget akutt barnevernstilbud i Longyearbyen. Men behovet har vært der. I fjor opplevde barne- og familietjenesten å bli oppringt både på kveldstid og i helgen med saker som måtte løses der og da.
- Derfor har vi i år innledet et samarbeid med barnevernsvakta i Tromsø. De er også vår akuttberedskap nå, sier Jahre.
For å unngå akuttsaker er det viktig å jobbe forebyggende.
Barnevern på Svalbard
• For Svalbard gjelder en egen «Forskrift om lov om barneverntjenesters anvendelse på Svalbard». Den trådte i kraft i 1995, og viser i praksis til at Barnevernloven gjelder, med unntak av enkelte paragrafer.
• I Longyearbyen er det LL som har ansvar for å utføre barnevernstjenester. Alle andre steder på Svalbard er det Sysselmannens ansvar.
• Barne- og familietjenesten er organisert under enhet barn og unge, en tverrfaglig enhet som også har PP-tjeneste, ungdomsvirksomhet og barnehagemyndighet.
• Hver måned kommer familievernkontoret fra Tromsø for å snakke med familier som trenger det.
Kilder: Lovdata, LL, Sysselmannen
Barn uten rettigheter
Det er mange lovpålagte tjenester på fastlandet som man ikke har tilgang til i Longyearbyen. På Svalbard finnes det ikke noe lovkrav til å ha disse tjenestene. Det gjelder blant annet kommunale helsetjenester, støtte-kontakter, psykologhjelp, universell utforming og avlastningstiltak.
Dette gjør det blant annet umulig for LL å tilby oppfølging med individuelle planer siden disse tjenestene ikke er tilgjengelige for innbyggerne i Longyearbyen. På fastlandet har alle barn og unge med behov for langvarige og koordinerte tjenester rett til en slik plan.
Ved behov utover det som tilbys i Longyearbyen, må byens befolkning henvende seg til sine respektive fastlandskommuner. Utenlandske borgere må tilbake til hjemlandet for å få oppfylt sine behov.
Barnevernloven gjelder også på Svalbard. Det eneste i loven som ikke gjelder i Longyearbyen er krav til individuell plan og undersøkelsesfrister. Barneverntjenesten må likevel forholde seg til fristene, da med bakgrunn i lovens forsvarlighetskrav.
Stadig flere av sakene de får innmeldt skyldes en økning i antall meldinger som gjelder at ovennevnte lovpålagte tjenester mangler.
Det finnes barn i Longyearbyen der foreldrene ikke har medlemskap i folketrygden, og som dermed får begrensede rettigheter på helsehjelp, forteller Jahre. I slike tilfeller må LL henvise familiene til landet de kommer fra eller hjemkommunen deres på fastlandet.
1 måned digitalt abonnement
Digital måned
10,- den første måneden, deretter 203,- per måned
for 1 måned
Bestill her
1 år papir og digitalt abonnement
Komplett HELÅR.
2138,-
for 12 måneder
Bestill her
6 måneder papir og digitalt abonnement
Komplett halvår.
1215,-
for 6 måneder
Bestill her
1 år digitalt abonnement
Digitalt helår
1600,-
for 12 måneder.
Bestill her
6 måneder digitalt abonnement
Digitalt halvår
950,-
for 6 måneder
Bestill her
1 år komplett sør for Bodø
2578,-
Full digital tilgang, eAvis og papirutgaven én gang i uken.
Portotillegg pr. avis fra Bodø og sørover pålydende kr 10,-
Bestill her
6 måneder komplett sør for Bodø
1435,-
Full digital tilgang, eAvis og papirutgaven én gang i uken.
Portotillegg pr. avis fra Bodø og sørover pålydende kr 10,-
Bestill her