Stor økning i meldinger til barnevernet

Siden 1995 har det vært barnevern på Svalbard. Barnevernets ansvarsområde er det samme her som på fastlandet. At det er et behov for barnevernstjenester her, merker de som jobber med det.
- Det fikk vi bekreftet da vi rapporterte inn tallene våre for 2018, sier saksbehandler Carolina Mercadal.
Mens barnevernet behandlet ti nye bekymringsmeldinger i 2017, økte antallet til 17 nye meldinger i fjor. Økningen skyldes både at folketallet stiger, og at LL har et tett og godt samarbeid med Sysselmannen, sykehuset og andre samarbeidspartnere, I tillegg har folk blitt flinkere til å melde inn saker.
- Framover har vi også et mål om å nå mer direkte ut til barna, sier Jahre.
Avdelingen har nylig ansatt en ny saksbehandler i en stilling som hadde blitt ledig, og denne personen skal jobbe mer med forebygging.
I flere år har man ønsket å styrke barnevernet i Longyearbyen.

Ingen fattigdom
Longyearbyen er et samfunn med relativt mange ressurssterke mennesker og stadig flere barnefamilier. Mercadal kom fra en tilsvarende jobb i Bergen kommune høsten 2017, og opplyser at hun ser mange av de samme typen saker og problemer på Svalbard som hun jobbet med i storbyen. Det kan være alt fra vold til psykiatri.
- Én type saker finnes likevel ikke i Longyearbyen, og det er der familien får oppfølging via sosialtjenesteloven. Det vil si familier som får økonomisk støtte til for eksempel bolig, barnehageplass, mat og lignende, sier saksbehandleren.
De som jobber med barnevern i Longyearbyen forteller også at det er mer reising i jobben når man jobber på Svalbard. Det skyldes først og fremst at de har barn de må følge opp i fosterfamilier på fastlandet.
Akuttilbud
Det har så langt ikke vært noe eget akutt barnevernstilbud i Longyearbyen. Men behovet har vært der. I fjor opplevde barne- og familietjenesten å bli oppringt både på kveldstid og i helgen med saker som måtte løses der og da.
- Derfor har vi i år innledet et samarbeid med barnevernsvakta i Tromsø. De er også vår akuttberedskap nå, sier Jahre.
For å unngå akuttsaker er det viktig å jobbe forebyggende.

Barn uten rettigheter
Det er mange lovpålagte tjenester på fastlandet som man ikke har tilgang til i Longyearbyen. På Svalbard finnes det ikke noe lovkrav til å ha disse tjenestene. Det gjelder blant annet kommunale helsetjenester, støtte-kontakter, psykologhjelp, universell utforming og avlastningstiltak.
Dette gjør det blant annet umulig for LL å tilby oppfølging med individuelle planer siden disse tjenestene ikke er tilgjengelige for innbyggerne i Longyearbyen. På fastlandet har alle barn og unge med behov for langvarige og koordinerte tjenester rett til en slik plan.
Ved behov utover det som tilbys i Longyearbyen, må byens befolkning henvende seg til sine respektive fastlandskommuner. Utenlandske borgere må tilbake til hjemlandet for å få oppfylt sine behov.
Barnevernloven gjelder også på Svalbard. Det eneste i loven som ikke gjelder i Longyearbyen er krav til individuell plan og undersøkelsesfrister. Barneverntjenesten må likevel forholde seg til fristene, da med bakgrunn i lovens forsvarlighetskrav.
Stadig flere av sakene de får innmeldt skyldes en økning i antall meldinger som gjelder at ovennevnte lovpålagte tjenester mangler.
Det finnes barn i Longyearbyen der foreldrene ikke har medlemskap i folketrygden, og som dermed får begrensede rettigheter på helsehjelp, forteller Jahre. I slike tilfeller må LL henvise familiene til landet de kommer fra eller hjemkommunen deres på fastlandet.